Årsmøtet i Norges Bondelag holdes i dag og i morgen på Lillestrøm. I dag er det leders tale og generaldebatt, kl. 12.30 holder statsminister Jonas Gahr Støre et innlegg.
Du kan følge overføringen direkte her
Her er utdrag av talen til Bjørn Gimming.
Du kan lese hele talen her
Jordbruksoppgjøret
Jeg må bare beklage at det ikke var mulig å bli enige med Bonde- og Småbrukarlaget i år. Jeg prøvde virkelig, og vi var villige til å forhandle. Men viljen var ikke til stede hos motparten.
Det er viktig for meg å presisere at jeg har ikke satt noen på gangen, det har jeg ingen mulighet til som jordbrukets forhandlingsleder. Ifølge Hovedavtalen er faglagene likeverdige parter og bestemmer hver for seg hva de vil gjøre med sin forhandlingsrett. Og om man vil benytte seg av den. Sånn var det selvsagt også i år, og Småbrukarlaget valgte å ikke benytte seg av sin forhandlingsrett. Det står de selvsagt helt fritt til å gjøre.
Vi vet at mange bønder står i en tøff økonomisk situasjon, og at dette oppgjøret ville kunne bety mye for framtida til den enkelte. Vi ønsket å benytte oss av forhandlingsretten for å kunne påvirke innholdet i en avtale, og for å sørge for best mulig inntektsmuligheter i det kommende året. Vårt mål var som alltid et best mulig resultat for våre medlemmer.
Regjeringa har satt seg et mål om å løfte bondens inntekt, og den muligheten har vi tenkt å bruke. Vi la fram et krav om et kraftig inntektsløft, på drøyt 171 000 kroner per årsverk, i tillegg til de andre prioriteringene fra resolusjonen.
Når staten la fram sitt tilbud så er det jo ikke noen tvil om at det var stor forskjell mot kravet mht. tetting av gap, og at det måtte en god forhandlingsgevinst til. Men selv om avstanden var stor så var tilbudet høyere enn på mange år, og det gjorde at avgjørelsen om å gå i forhandlinger ikke var vanskelig denne gangen.
Det ble likevel tøffe tak gjennom forhandlingene, og vi måtte gå mange runder før vi kom til enighet. Det var vanskelige avveininger. Og det var viktig for oss i forhandlingsutvalget å vite at vi hadde presset ut alt vi kunne for å oppnå et best mulig resultat. Det er jeg trygg på at vi klarte.
Opptrappingsplan
Under pressekonferansen, ved inngått avtale, minnet jeg igjen regjeringen om at de raskt må få på plass en opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag. Politikerne må følge opp det løftet de selv har gitt, så her forventer jeg handling fra statsråd Sandra Borch. Å lage en opptrappingsplan er ikke en umulig oppgave, nå må regjeringa se å komme i gang!
Opptrappingsplanen må baseres på nytt tallgrunnlag hvor det slås fast at inntekten skal på opp på nivå med andre grupper. Grytten-utvalget har levert en viktig rapport hvor vi støtter flere av forslagene til endringer i grunnlagsmateriale og det må komme en avklaring på dette raskt.
Vi har vært tålmodige og ventet, men nå er tålmodigheten slutt. Det holder ikke lenger med lovnader, nå må det skje noe konkret. Dette er rett og slett for dårlig!
En opptrappingsplan basert på nytt tallgrunnlag må legges fram for Stortinget i høst, og vedtas med bredest mulig flertall. Det er viktig for framtida til norsk landbruk, og vi trenger å få landet dette raskt. Akkurat nå står vi bare og spøler i grusen. Vi må bli ferdige med denne diskusjonen så vi kommer oss videre.
Taktskifte
Vi har et felles mål med regjeringa, om å styrke norsk landbruk og om å løfte bondeinntekta i løpet av denne regjeringsperioden, og selv om vi gjerne skulle sett at ting gikk fortere, så merker vi en forskjell.
De to siste årene har vi fått på plass noen prinsipper, både politisk og i opinionen, som er viktig å holde på framover.
-Nå diskuterer vi ikke lenger prosenter i jordbruksforhandlingene, men kronemessig lik inntektsutvikling.
-Det er aksept for full kostnadskompensasjon.
-Vi har startet på jobben med å tette inntektsgapet i en helt annen skala enn tidligere.
-Og i år fikk vi også kompensasjon for at ikke alle forutsetningene i jordbruksoppgjøret i fjor slo til. Det gjorde at vi kunne fortsette jobben med å øke inntekten fra der vi avsluttet i fjor.
Dette gir meg tro på at det går an å få til noe. Det er et taktskifte for landbruket, og selv om vi har langt igjen før vi er i mål, så er vi på vei!
Og vi skal få regjeringa til å levere enda flere gode jordbruksoppgjør. Vi må faktisk tilbake til 70-tallet for å finne jordbruksoppgjør som er noe i nærheten av hva vi har fått til de siste to årene.
Vi opplever stor aksept og forståelse i samfunnet for at bondeinntekta må opp for å få bonden med videre og bevare et landbruk over hele landet.
