Her kan du følge det viktigste som skjer på årsmøtet i Norges Bondelag. Lars Petter Bartnes holder sin siste tale som leder kl. 10.20. Landbruks- og matminister holder innlegg kl 14.00.
Lars Petter Bartnes:
Mitt mål har vært å finne løsninger, vi er politisk uavhengig og vil alltid prøve å gjøre det.
I år var avstanden for stor, vi la fram fram et krav der vi prioriterte inntekt.
Inntektsutviklinga har vært flat fra 2015.
Mange lurer om det er plass for meg i norsk landbruk i framtida, vi står nå ved et vippepunkt.
En hver regjering må merke seg #Bondeopprøret.
Bondeopprøret har satt dagsorden når det gjelder grunnlagsmaterialet.
Det er feil å si at vi skal slutte å investere. Hver enkelt bonde må ta den beslutningen.
KrF synliggjorde sitt landbrukspolitiske engasjement i forhandlingene om handelsavtalen med Storbritannia.
Regjeringa har ikke prioritert næringslivet nok i gjenåpningen av landet.
Lettelsene for grøntnæringa kommer for seint og er ikke nok.
Coop vil flytte potetproduksjonen fra Trøndelag, Nord-Norge og Rogaland til Østlandet. Dette vil vi advare sterkt i mot.
Matmerkingen må bli tydeligere.
Bildene som ble vist på NRK viser ikke et riktig bilde av svinenæringa.
Vi er ikke i mål når det gjelder arbeidet med dyrevelferden.
Jeg er bekymret for at debatten om klima og bærekraft er så internasjonalt inspirert.
Det er bærekraftig å ha et jordbruk over hele landet, og at drøvtyggere omdanner gras til mat.
Et næringsforbud må aldri skje igjen.
Nå har vi fått på plass en erstatning, jeg vil berømme Norges Pelsdyralslag for den innsatsen de har utført.
Stortinget har vedtatt at inntektsgapet skal tettes.
Det trengs et skikkelig løft i inntekt, men vi må ikke glemme markedsbalansen.
Når vi forener kreftene og ikke tenker “litt mitt” men vårt, da har vi en en voldsom kraft.
Trekker fram tørkesommeren 2018 som sitt sterkeste minne fra sin tid som leder.
Det at vi fikk til gode løsninger den gangen er et resultat av forhandlingsretten og hovedavtalen.
Generaldebatt
Marianne Nordhus, Vestland: Vi trenger mer investeringsmidler, særlig for storfe, for å senke kostnadene ved utbygging.
Elisabet Moi Lindland Agder : Vi bruker mellom 300 og 600 tusen fra jobber utenfor gården for å finansiere drifta vår. Vi må ikke bare bremse vi må endre politikken
Anette Brede, Trøndelag: Vi kan ikke la folk gå rundt å tro at forholdene i norske grisehus er slik det ble vist i NRK i helga. Hvis vi følger regelverket kan alle grisebønder stå fram og være stolt av næringa.
May Britt Lode, Rogaland: Vi må prioritere den aktive bonden. Glad for kravet til endringer i melkekvoteordningen. Jeg har betalt 6 millioner i leie de siste 15 år.
Ola Kure Skinnes, Buskerud: I tre måneder har jeg fryktet for å gå konkurs på grunn av mangel på arbeidskraft. Om vi blir tvunget til å bruke norsk arbeidskraft vil vi ikke klare å produsere det norske forbrukere vil ha. Vi må proffesjonalisere næringen ved å fortsatt bruke utenlands arbeidskraft, men samtidig utvikle ny teknologi.
Ole-Kristian Bergerud: Mattilsynet må gjennomføre strengere kontroller. Bruddet i årets jordbruksoppgjør var uunngåelig.
Arne-Elias Østerås, Styret: Tollvernet lekker som en sil. Det må legges en strategi for en samlet kamp for et bedre tollvern.
Sven Martin Håland: Noe er galt i norsk landbruk, vi tjener ikke penger. Kravet om dekning til egenkapital vil være en fordel for alle, etterpå kan vi diskutere fordelingen. Investeringer i landbruk er risikofylt, og kapitalen må kanskje forrentes på linje med kraftbransjen som bruker 8 prosent. Stortinget må endre inntektsmålet fra utvikling til nivå. Vi må sette ned foten.
Audhild Slapgård, styret: Vi skal ha en dyrevelferd i verdensklasse, vi må utnytte den kunnskapen vi har for å få en best mulig dyrevelferd.
Anders Formo, Innlandet: Vil ikke si til alle som nå planlegger å bygge om eller bygge nytt, at vi skal si nei til investeringsmidler. Vil ha en investeringspakke. Får støtte fra Rogaland.
Erling Gresseth, TYR: Glad for at ammekua ble prioritert i Bondelagets krav, men skuffet over tilskuddet til ku med kalv på beite ikke ble med i felleskravet. Ammekua blir fortsatt liggende lavest i inntekt, sjøl om vi er den husdyrproduksjonen med størst norskandel.
Per Olav Skutle, Gartnerhallen: Vi har altfor stor import i grøntsektoren. Vi står midt oppi den mest krevende sesongen noensinne, dette vil prege næringa i mange år framover. Årets oppgjør ble en stor skuffelse for oss.
Erling Aas-Eng, styret: Bondeopprøret har skapt et politisk moment. Det ligger en kritikk til systemet i opprøret, det må vi ta til oss. Det bekymrer meg at tilliten til systemet er så svak. Systemet kan forbedres men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka.
Hanne Sofie Jensen, Nordland: Psykisk uhelse kan ramme alle, og det kan være spesielt alvorlig for folk som driver med husdyr. Vi må skape en kultur der det er lov å erkjenne at vi sliter. Gode muligheter for avløser er livsviktig.
Hilde Kjersem Kolberg, Møre og Romsdal: Vi i Møre- og Romsdal har hatt stort fokus på velferdsordninger, spesielt bedre ordninger ved fødsel. Utfordrer styret til å sette velferdsordningene på agendaen.
Randi Hokland, Troms: Må være lov å snakke om følelser på talerstolen i Norges Bondelag. Forteller om hvordan hun føler det er å være alenebonde.
Inge Martin Karlsvik, Norske Landbrukstjenester: Tar også opp utfordringer for kvinner i landbruket som føder barn. Utfordrer Bondelaget og landbruksministeren fra familiepartiet KrF til å skjerpe seg.
Gunnar Alstad, Trøndelag: Norsk landbruk er ikke bærekraftig hvis færre bønder skal produsere stadig mer. Hvor få gardsbruk kan vi ha her i landet. Vi skal ikke reversere, men vi må justere kursen.
Trude Hegle, Østfold: Bekymret for økende ulvestamme i Østfold, krever å få dekket kostnadene til rovdyrsikre gjerder fullt ut.
Ole Bjarne Hovland, Vestland. Tallet på ynglinger av rovdyr er nå alt for høgt, spesielt jerv ligger langt over bestandsmålet. Når den siste bonden i et beiteområde gir seg, blir konsekvensen gjengroing.
Kjetil Tronmo, Nordland: Kritisk til at det er alt for vanskelig å ta ut rovdyr med skadepotensial i beiteprioriterte områder.
Arthur Salte, styret: Hvordan kan Bondelaget bli bedre? Vi må våge å tenke nytt, vi må bygge allianser. Butikksjefene kan være en viktig medspiller framover.
Olaug Bollestad
Innleder med å snakke om flere definisjoner av bærekraft.
Forhandlingene med Storbritannia var ekstremt krevende, det var viktig for norsk næringsliv å få til en avtale.
Britene hadde store krav om kvoter på sensitive norske jordbruksprodukter, men det var viktig for oss å skjerme norsk landbruk. Denne avtalen truer ikke det norske importvernet, eller norsk landbruk.
Jordvernstrategien som nylig ble lagt fram innebærer at vi ikke skal omdisponere mer enn 3 000 dekar matjord i året. Vi vil utrede om det er områder som trenger et ekstra sterkt vern. Jordvern krever kontinuerlig oppmerksomhet.
Dyrevelferd. Over tid har vi sett forbedringer, men nå har vi varslet at vi kommer med en stortingsmelding om dette temaet.
Det har vært åtte år med store utfordringer, men budsjettoverføringene har tross alt økt med 3 miliarder i denne perioden. Fornøyd med klimaavtalen og utkjøpet av melkekvote. Vi unngikk dobbel mottaksplikt på kjøtt.
Det var vondt å ikke få til en avtale i år. Jeg var forhandlingsdyktige på alle punkt, rammen er en ting, men innretningen på bruken av midlene er også svært viktig.
Vi må ha en gjensidig tillit og respekt for hverandre.
Spørsmål til ministeren.
Bente Gro Slettebø, Rogaland: Hvordan skal vi få ei inntekt til å leve av?
Gry Ingvild Agjeld, Vestland: Løsdriftskravet. Hvorfor vil du ikke prioritere en ekstraordinær investeringspakke?
Hilde Kjersem Kolberg: Hvordan kan du som statsråd forsvare den lave dagsatsen for sykepenger?
Svar fra Bollestad:
Vi la inn kronemessig lik utvikling i åpningstilbudet.
Norske forbrukere må være villige til å betale for norske varer.
Det med velferdsordninger var noe jeg hadde ønsket å se på i forhandlingene.
Vi har målrettet investeringsmidlene til små- og mellomstore storfebruk.
Lars Petter Bartnes takker ministeren for innsatsen i forhandlingene om handelsavtalen med Storbritannia.
Generaldebatten fortsetter
Lise Kaldahl Skreddernes, Finnmark: Sterke samvirkebedrifter er helt avgjørende for distriktslandbruket. Vi må ikke komme i en situasjon der det er dagligvarekjedene som bestemmer om vi skal ha landbruk i hele landet.
Andreas Larsen, Troms: Beitenæringene kommer dårligst ut av referansebrukene. I kravet blir ikke disse prioritert høgt nok, hvorfor? Er ikke budskapet tydelig nok fra organisasjonen? Vi må tørre å gjøre noen prioriteringer for å løfte disse produksjonene. Får støtte fra Østfold!
Solveig Bratteng Rønning, styret og TINE: Vi er ei underfinansiert næring, alt for mange sliter med å få en bærekraftig økonomi. Vi kan ikke leve av politikk alene, kampen handler om å sikre norsk mat en posisjon i markedet.
Kristina Hegge, Innlandet: Vi må bli bedre på kommunikasjon til egne medlemmer men ikke minst til folk flest. Vi må fortelle hva vi driver med.
Ronald Cato Slemmen, Sau og Geit: Økonomien i småfenæringa er skral. Skal småfenæringa være en hobby eller et yrke? Vi må være klare på at det er et yrke.
Silje Eckdahl, Vestfold og Telemark: Bekymret for hva elevene lærer om landbruk i skolen. Det er mye direkte feilinformasjon i opplæringsmaterialet. Barna lærer at storfekjøtt er en klimaversting. Tungt når barna kommer heim fra skolen og sier “Vi har skylda for alt vi”
Kjersti Hoff, Bonde og Småbrukarlaget: Hilser til årsmøtet. Bondeopprøret kom i en fart som vi som forhandlet ikke fikk med oss i starten. Vi må gå i front for å gjennomgå tallgrunnlaget. Oppfordrer Bartnes til å bli en bedre lytter.
Anders Klaseie, Kornutvalget: Det har vært en krevende vår og være leder i kornutvalget, mange syns vi krevde for lite for korn. Vi må øke kornarealet for å øke norskandelen.
Torbjørg Kylland, Akershus: Kornbøndene mangler penger til vedlikehold av grøfter og bygninger. Ungdommen leier bort jorda når de tar over eiendommen. Økonomien er i forfall, vi må ha en endring.
Anne Birgitte Riis-Johansen, Vestfold og Telemark: Personlig engasjement kan føre til ubalanse. Skryter av arbeidet som blir gjort i Bondelaget, det er demokratiet som må bestemme.
Anna Håland Berget, Møre og Romsdal: Vi må ha et Bondelag som når ut til politikere og velgere. Det hjelper ikke å være ordentlig når du hverken blir sett eller hørt. Bondelaget sov i timen da Bondeopprøret startet. Jeg frykter at jeg er i ferd med å bli formet i et system som gjør meg vag og utydelig. Det er sunt og positivt med åpen debatt. Anders Felde sier i en replikk at Bondelaget må sette dagsorden.
Egil Christoffer Hoen, styret: Vi er i ferd med å bli akterutseilt på samhold innen næringa. Håper at hele organisasjonen tar en diskusjon om hvorfor Bondeopprøret lyktes så godt som de gjorde. Vi må gjenvinne tilliten og skape begeistring.
Frank Sigvaldsen, Agder: Har bygd opp en gård fra bunnen, jobber som ambulansearbeider for å finansiere drifta. Mange ser seg om etter en vei ut av næringa. Vi må samle troppene.
Oppsummering av generaldebatten
Generalsekretær Sigrid Hjørnegård: Glad for at det er bred støtte fra hele landet om at det var riktig å bryte.
Situasjonen i grøntnæringa er nå katastrofal. Framover skal vi som næring være attraktive for norsk ungdom, men vi må ha sesongarbeidskraft fra utlandet i tillegg.
Det er stort behov for investeringsstøtte, vi må ha investeringsstøtte for å klare løsdriftskravet. Det kan være en mulighet for å få en pakke utenfor ramma til høsten.
Lars Petter Bartnes: Halvparten av innleggene handler om inntekt, det er et viktig signal.
Det er viktig at vi er kvass i vurderingene rundt dyrevelferd. Det er noe av det viktigste vi skal levere på, det forbrukerne som avgjør.
Forhandlingsinstituttet gir politikerne en mulighet til å styre landbruket, alle politikere som styrer LMD vil ha det.
Vi trenger et skifte i forvaltningen av rovdyrpolitikken.
Innspillene om kommunikasjon i organisasjonen er notert.