Etter en lang periode med prisvekst og et historisk toppunkt i mai, har verdensmarkedsprisene på hvete nå falt tilbake til nivået de var på før Russlands invasjon av Ukraina. Prisene er imidlertid fortsatt på et høyt nivå – det ser ut til å vedvare. Det kommer fram i en oppdatering fra Landbruksdirektoratet.
Da Russland invaderte Ukraina i februar i år, steg verdensmarkedsprisene på korn til sitt høyeste nivå noensinne. – Etter en vår med ekstreme priser og et historisk toppunkt i mai, har verdensmarkedsprisene på hvete nå falt tilbake til nivået de var på før invasjonen. Dette nivået er historisk sett svært høyt, og foreløpig ser ikke prisene ut til å falle ytterligere, kommenterer førstekonsulent Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet.
Det vedvarende høye prisnivået skyldes at grunnleggende forutsetninger på verdensmarkedet er uendret, vi er tilbake i en situasjon som var unormal også før krigen, sier Leksen. Over tid har prisene på innsatsfaktorer vært høye og etterspørselen høy i forhold til produksjonen. Både det internasjonale kornrådet (IGC) og det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) anslår i sine prognoser fortsatt lagernedbygging på verdensbasis i 2022–2023. Prisutviklingen er i grove trekk den samme for mais og soya, men soyaprisen har svingt mindre enn de to andre.
Flere faktorer er med å dempe presset
Selv om vi må belage oss på fortsatt høye verdensmarkedspriser, er det flere faktorer som i løpet av sommeren har bidratt til å ta prisene ned fra det ekstreme nivået de har ligget på gjennom våren.
Eksporten fra Ukraina er gjenopptatt etter at landet inngikk en avtale med Russland om korneksport gjennom Svartehavet. Når ukrainsk korn og oljefrø har vært avskåret fra verdensmarkedet har det vært en kilde til usikkerhet som har bidratt til de høye prisene. Det vil likevel ta tid før eksporten fra Ukraina er på normalt nivå.
Prisnedgangen begynte før avtalen mellom Russland og Ukraina var på plass. Innhøsting av nye hveteavlinger nærmer seg fullført mange steder på den nordlige halvkule, noe som bidrar til å dempe prisene. Innhøstingen både i Europa og Nord-Amerika kom i gang tidligere enn normalt på grunn av det varme og tørre været, selv om været også har påvirket avlingsnivået negativt. Dette oppveies av svært gode utsikter andre steder, som Russland, Kina og Australia.
I sommer har også en frykt for generell økonomisk resesjon ført til at mange spekulanter har solgt seg ut av jordbruksvaremarkedene, og dette har bidratt til prisfallet.
Satt inn tiltak mot høye importpriser
Verdensmarkedsprisene på korn og kraftfôrråvarer har i lengre tid ligget over norsk prisnivå. Dette har ført til økende kostnader for norske aktører som er avhengige av suppleringsimport.
For å motvirke prisveksten på kraftfôr ble det iverksatt en ny ordning med prisnedskriving av importerte karbohydratråvarer til kraftfôr, med virkning fra 1. juli i år. Ordningen skal senke prisen på importerte råvarer ned til norsk prisnivå. Hvor stort behovet for suppleringsimport er, kommer an på industriens tilgang på norsk korn, oljefrø og proteinvekster.
Gode utsikter for årets norske avling
Markedsregulator Felleskjøpet Agri har nylig lagt fram årets første prognose for norsk kornavling. Den viser at det ligger an til en samlet produksjon på drøyt 1,2 millioner tonn, noe som er 10 prosent høyere enn snittet for siste fem år. Vi vet fortsatt lite om matandelen i det norske kornet som blir høstet, det vil avhenge av været i tiden fremover, understreker Mikael Meland Leksen.
Landbruksdirektoratet oppdaterer internasjonale priser på sentrale jordbruksvarer på nett hver måned.
Her kan du følge den løpende prisutviklingen i internasjonale priser
Kilde: Landbruksdirektoratet
