Nei, husdyr står ikke for under halvparten av utslippene fra landbruket
«..utslepp frå alle husdyr og gjødsel frå desse husdyra står for under halvparten, eller 3,2 prosent, av klimagassutsleppa på i alt 8,4 prosent frå eit samla landbruk.»
Reidar Almås, 18.07.2019
Jordbruket står for 8,5 prosent av Norges utslipp av klimagasser. 72 prosent av dette kommer fra husdyrhold eller gjødsel fra husdyra. Rap av metan gjør drøvtyggere som storfe, sau og geit til de største klimasynderne i landbruket. Det er altså ikke riktig at husdyra står for under halvparten av landbrukets utslipp av klimagasser.
Seniorforsker Reidar Almås i Ruralis har i flere innlegg i Aftenposten diskutert klimautslipp fra norsk husdyrhold med kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgren. Kjernespørsmålet er hvor klimavennlig den norsk biffen er. Debatten har tidvis vært opphetet. 16. juli skrev Almås:
– Kokebokforfattar Dahlgren har sin agenda. Min agenda er å fremje klimasmart landbruk ved å vise det store klimabildet. Dei nye vegansektene som går inn i matfeltet med tunellsyn, gjer stor skade på klimasaka.
I sitt siste innlegg skriver seniorforskeren dette:
– I Norge har Miljødirektoratet slått fast at utslepp frå alle husdyr og gjødsel frå desse husdyra står for under halvparten, eller 3,2 prosent, av klimagassutsleppa på i alt 8,4 prosent frå eit samla landbruk.
Er det riktig at utslipp og gjødsel fra husdyr står for under halvparten av klimagassutslippene fra norsk landbruk?
Almås har i innlegget selv lenket til Miljødirektoratet nettsideom utslipp fra norsk landbruk. Når Faktisk.no tar kontakt bekrefter han at det er denne siden som er hans kilde.
Men litt senere på kvelden får vi ny e-post fra seniorforskeren:
– Ser feilen eg har gjort sjølv no: Eg har forveksla absolutte tal og prosent i andre del av resonnementet.
Han mener dette har lite å si for resonnementet i innlegget:
– I graslandet Noreg er det berre husdyra som kan utnytte 2/3 av den dyrka jorda, og eng i god hevd og vekst bind CO₂ like godt som skog, skriver han videre.
Drøvtyggende husdyr som storfe, sau og geit raper metangass i store mengder. I klimaregnskapet blir metanen regnet om til tilsvarende mengde CO₂, etter en omregningsmetode klimaforskere er blitt enige om.
På den nevnte siden til Miljødirektoratet går det fram at utslippene fra norsk jordbruk var i 2017 på 4,45 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Av dette kom 3,21 millioner tonn fra husdyr og husdyrgjødsel. Husdyrhold står altså for 72 prosent av utslippene fra
Landbruket står samlet sett for 8,5 prosent av alle norske utslipp av klimagasser.
Kommentator Joacim Lund skriver i Aftenposten at landareal som ikke er egnet til å dyrke mat heller bør brukes som beitemark for dyr.
– Mennesker kan ikke spise gress, men det kan sauer og kyr, og mennesker kan spise kjøtt. Da bør vi spise kjøtt.
I sitt svar til Faktisk.no skriver Almås at «eng i god hevd og vekst bind CO₂ like godt som skog». Det kan kanskje stemme for enkelte områder. Men generelt for Norge er det ikke dekning for dette.
Forsker Gunnhild Søgaard ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås sier at det totale karbonlageret generelt sett øker når du går fra beite til skog. Det er altså en klimagevinst ved å la beitemark gro igjen.
– Men det er viktig å tenke på at dette er nasjonale gjennomsnittstall for alle jordsmonn. Beitearealer er så mangt og skog er så mangt, sier hun.
I det siste klimaregnskapet Norge sendte til FNs klimapanel går det fram at dersom en gjør om beitemark til skog bindes 1,03 tonn mer karbon per hektar per år.
Seniorforsker Bob van Oort ved Cicero bekrefter at mer karbon vil bli lagret om beitemark gror igjen til skog.
– Både skog og beitemark er karbonlagre. Over bakken lagrer skog mer CO₂ enn gress. Under bakken er ikke forskjellene så store.
I en e-post til Faktisk.no skriver Almås:
– Eg har ikkje problem med å innrømme at eg i farten forveksla tonn og prosent i ein setning i mitt innlegg, så det er riktig at husdyra står for 6% av dei totale utslepp, eller 72% av utsleppa frå jordbruket.
Han mener videre at vi i gjennomgangen ikke omtaler utslippene fra drøvtyggere på en riktig måte.
– Det eg derimot er sterkt uenig i er Faktisk.no sin påstanden om at «Rap av metan gjør drøvtyggere som storfe, sau og geit til de største klimasynderne». Denne påstanden er feil med omsyn på bidrag til oppvarming over tid , fordi dagens omrekningsmåte for metanutslepp til såkalla CO2-ekvivalentar (GWP 100), ikkje tar omsyn til at metan er ein potent, men kortliva klimagass. Metan er ein svært flyktig klimagass som brytest ned i løpet av få år, mens CO2 blir verande i atmosfæren om ikkje plantene tar den opp via fotosyntsen. Med ein konstant husdyrbestand vil utslepp av metan frå drøvtyggarar og husdyrgjødsel inngå i eit økologisk kretsløp, der strålingspådrivet er konstant.
Han viser til en undersøkelse fra Oxford-universitetet i Storbritannia. Les hele svaret fra Almås her .
Les faktasjekken på Faktisk.no
