Faktisk.no har sjekket Facebook- innlegget til Kristin Børresen, direktør i Graminor, om amandinepoteter.
Ina-Kristin Lindin, Eva Akerbæk / Faktisk.no
Påstand
«Amandinepoteter er sprøytet med et middel som er forbudt brukt i Norge. »
Kristin Børresen, 11.11.2021
Konklusjon
Det stemmer at det spirehemmende middelet klorprofam er forbudt i Norge. Fra oktober 2020 ble det også forbudt å bruke i alle EU-land. Det er derfor ikke riktig at franske amandinepoteter er sprøytet med dette stoffet. Det kan imidlertid være små rester av middelet i potetene fordi det tar lang tid å bryte det ned i potetlagrene.
Det stemmer at det spirehemmende middelet klorprofam er forbudt i Norge. Fra oktober 2020 ble det også forbudt å bruke i alle EU-land. Det er derfor ikke riktig at franske amandinepoteter er sprøytet med dette stoffet. Det kan imidlertid være små rester av middelet i potetene fordi det tar lang tid å bryte det ned i potetlagrene.
—
Amandinepoteter dyrket i Frankrike selges i norske matbutikker. I et mye delt Facebook-innlegg advares det mot potetene:
– Amandine er sprøytet med et middel som hindrer groing. Det blir som å bruke en hårshampo som stopper hårveksten. Middelet er forbudt brukt i Norge.
Posten har fått rundt 2000 delinger og i kommentarfeltet ser man at flere har latt seg engasjere.
Siste bruksdato var i oktober 2020
Det forbudte middelet det er snakk om er klorprofam. Det har tidligere vært godkjent som et stoff som kan inngå i plantevernmiddel. Klorprofam har blitt brukt på poteter for å hindre dem i å spire.
I kommentarfeltet under Facebook-innlegget er det flere som påpeker at klorprofam ble forbudt å bruke på poteter i EU-land i fjor. Stoffet er også forbudt å bruke på poteter i Norge.
Seniorrådgiver Louise E. Arnesen i avdeling nasjonale godkjenninger i Mattilsynet, bekrefter at klorprofam ikke lenger kan brukes som et spirehemmende middel:
– Klorprofam er ikke lenger godkjent for bruk i EU. Siste mulige bruksdato var 8. oktober 2020. Så hvis potetene kommer fra et EU-land, skal de ikke være behandlet med klorprofam, sier hun.
At siste frist for å bruke dette middelet var i 2020, står også i rettsakten fra EU som ble vedtatt i juni 2019.
Kan fortsatt finnes rester i potetene
Arnesen forteller at det var flere årsaker til at middelet ble forbudt. Det manglet blant annet nok informasjon til å gjøre en fullstendig risikovurdering for forbrukere som spiser poteter med stoffet. De resultatene som foreligger, kunne imidlertid indikere en mulig risiko.
Men selv om middelet nå er forbudt å bruke i EU og i Norge, kan det fortsatt finnes rester etter klorprofam i potetene, fordi stoffet kan sitte igjen i potetlagrene.
– Etter at bruken ble forbudt, har det vært problemer med å få ned restene inne i bygningene eller på andre overflater som potetene kan komme i kontakt med. Det er fordi klorprofam har veldig lang nedbrytningstid innendørs, forklarer seniorrådgiveren.
– Dette gjør at det kan finnes små mengder klorprofam i poteter en tid etter at bruken har blitt forbudt.
Den lovlige restmengden (maximum residue level, MRL) av klorprofam har derfor ikke blitt satt til 0,01 mg/kg, som er vanlig når stoffer blir forbudt. Den er satt til en midlertidig MRL på 0,4 mg/kg.
Arnesen forklarer at MRL skal revideres hvert år med bakgrunn i rapporterte målte restverdier i potet. Firmaene er samtidig pålagt å utvikle nye vaskeprosedyrer som skal fjerne stoffet fra omgivelsene som poteter kan komme i kontakt med.
Ifølge Arnesen finnes det andre spirehemmere det er mulig å bruke. For eksempel 1,4SIGHT, som inneholder 1,4-dimetylnaftalene eller BIOX-M, som inneholder grønnmynteolje.
Man kan sjekke grenseverdiene for poteter som EU har bestemt her.
Færre plantevernmiddelrester i norske produkter
Mattilsynet utførte, i samarbeid med NIBIO, kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmiddel i 2020. Da analyserte de prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet. De analyserte også økologiske produkter. Varene var både norske, fra EU-området, og fra andre land.
Resultatet viste at 68 prosent av de norske prøvene ikke inneholdt rester av plantevernmiddel, mot 41 prosent for prøver fra EU/EØS og 45 prosent for prøver fra tredjeland. Restinnhold over grenseverdiene ble kun funnet i 2,4 prosent av prøvene.
Under kontrollen ble det oppdaget klorprofam i økologisk potet fra Italia.
– Bør velge norske poteter
Det er Kristin Børresen, administrerende direktør i Graminor, som har skrevet Facebook-innlegget om de franske potetene.
Graminor utvikler nye sorter korn, engvekster, potet, frukt og bær i Norge.
Børresen skrive i en e-post at hun er glad for at innlegget har skapt engasjement, og gleder seg over at folk er opptatt av maten de spiser. Hun skriver videre at norsk matproduksjon er viktig for norsk selvforsyning og matsikkerhet, og det er en viktig grunn til at vi bør velge norske poteter.
– Jeg er frustrert over at amandinepotetene får en høyere «status» enn norskproduserte poteter. Matvarekjedene dekker seg bak at forbrukeren vil ha pene poteter og setter også krav om utseende til potet.
I kommentarfeltet til Facebook-innlegget, har Børresen flere ganger svart folk at klorprofam er i ferd med å «fases ut». Med det mener hun at det er lov å bruke det man har igjen på lager av stoffet. Dette skriver hun også til Faktisk.no.
Når Faktisk.no påpeker at EU-reglene sier at det ble forbudt å bruke klorprofam etter oktober 2020, svarer hun:
– Det er gjort funn av rester av klorprofam i importerte poteter fra EU også i år. Tror jeg så det på «skitten nitten» listen til Ren Mat – hvordan forklares det? Men ikke noe er bedre enn at stoffet herved nå er forbudt også i EU.
«Skitten Nitten»- listen er laget av magasinet Ren Mat, og er basert på Mattilsynets kontroll fra 2020, som vi skrev om tidligere i saken.
Les artikkelen på Faktisk.no
