Illustrasjonsfoto: F. Meyer
Illustrasjonsfoto: F. Meyer

Faktisk.no: Derfor får bøndene mindre betalt for melka

9. februar 2022

Flere reagerer på at bøndene får mindre betalt for melka de produserer, mens smøret i butikken blir dyrere. Hva er forklaringen?

Ina-Kristin Lindin / Faktisk.no

En Facebook-post i den offentlige gruppa « Bondeopprør 21 » har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. I innlegget står det at smør har blitt dyrere, mens bonden får sju øre mindre betalt per liter melk fra 1. januar. Videre står det:

– Takk skal dere faen meg ha. Jeg vil tro at de fleste som leser dette regelrett gir faen så lenge der er mat i hyllene på butikken. Men vi som jobber 10–18 timer døgnet, 7 dager i uka for å få til å fylle opp disse hyllene, begynner å bli rimelig møkkalei denne rovdriften.

Innlegget har blitt delt av over 3500 personer, og har fått hundrevis av kommentarer og reaksjoner.

Det er Sissel Berge som har skrevet innlegget. Hun driver Berge Gård i Selbu sammen med mannen. De produserer først og fremst melk, kjøtt og korn, men driver også en gårdskafé og tilbyr overnatting.

Til Faktisk.no sier Berge at hun ble overrasket over responsen hun fikk etter at hun skrev på Facebook. Hun håper det kan være med å bidra til at forbrukerne skjønner at økte matvarepriser ikke er det samme som at bøndene får mer betalt.

– Innlegget handler om hvor stor andel bøndene sitter igjen med av det vi produserer. Matvarekjedene øker prisen flere ganger i året, men prisen til oss står mer eller mindre stille i forhold. Resultatet er at en stadig mindre andel av verdiskapningen går tilbake til bunnlinja som har den største andelen av kostnadene, sier hun.

Hvordan kan det ha seg at bøndene får sju øre mindre for melka de produserer, mens prisen på smør øker? Den korte forklaringen er at det er forventet at det blir høyere kostnader knyttet til frakt av melk på grunn av økte dieselpriser.

For en mer omfattende forklaring, må vi først se nærmere på hvordan melkeprisene blir bestemt.

Tine er et samvirkeselskap som eies av norske melkebønder. I 2004 ble Tine Råvare etablert som en egen avdeling, med eget regnskap. Det var for å sette et tydelig skille mellom råvarehåndteringen og videreforedlingen i Tine.

Tine Råvare er markedsregulator, og skal sørge for at alle aktører i meierimarkedet skal få kjøpt melka de trenger til lik pris som alle andre. På den måten sikres lik konkurranse mellom meieriaktørene.

Tine Råvare kjøper melka fra bonden, og transporterer den fra gården til et industrianlegg. Kostnadene til frakt, er det Tine Råvare som står for. De kontrollerer også kvaliteten på melka.

Alle meieriaktører er med i det som kalles markedsordningen for melk. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Ordningen innebærer blant annet at alle melkeprodusenter i Norge får samme pris for melka, uavhengig av om den blir brukt til å lage for eksempel ost eller smør. Hvor i landet gården ligger, skal heller ikke ha noe å si for hva bonden får betalt.

Målpris er en pris som fastsettes i jordbruksoppgjøret. Når Tine Råvare skal selge melka videre til egen produksjon (Tine Industri), eller til andre som skal lage melkeprodukter, så er målprisen maksprisen de kan ta for melka. Målprisen er en gjennomsnittspris.

Tine Råvare kan selge melk til en pris som ligger over målprisen, men da må de senere sette prisen tilsvarende lavere for å få en gjennomsnittspris som er lik målprisen.

Den faktiske prisen i markedet, det som Tine Råvare selger melka for, kalles noteringspris . Det er ikke prisen som bonden får for varen, fordi det vil alltid være utgifter til for eksempel frakt, og det må trekkes fra. Noteringsprisen svinger etter tilbud og etterspørsel. Hvis det foregår overproduksjon, settes noteringsprisen lavere.

Det er ikke et ønske å sette målprisen så høyt at det blir overproduksjon. Det må være en realistisk pris utifra hvordan markedet ser ut. Prisene i butikk kan heller ikke ligge over importpris pluss toll. Da vil forbrukeren velge utenlandske varer fremfor norske, og det ønsker ikke bøndene.

Målprisen gjelder normalt for perioden fra 1. juli det året jordbruksavtalen blir inngått, til 30. juni påfølgende år.

Målprisen ligger fast, mens noteringsprisen svinger. Legg merke til at noteringsprisen var forventet å falle på slutten av året:

Fra 2016 til 2022 har målprisen variert fra 5,38 kroner per liter til 5,55 kroner per liter.

Så kommer vi til det Tine Råvare betaler melkeprodusentene for selve melka. Det kalles basisprisen. Fra januar er den satt ned med sju øre, og basisprisen er nå 4,40 kroner per liter melk.

På toppen av basisprisen får bøndene enten tillegg eller trekk for kvaliteten på melka. Det skal vi komme tilbake til.

Kommunikasjonssjef i Tine, Sindre Ånonsen, forklarer at det er to faktorer som gjør at Tine Råvare har sett seg nødt til å sette ned basisprisen i år:

– Gjennom en avtale regulert av Landbruksdirektoratet, skal TINE Råvare gå i null hvert år. Og i forbindelse med lavere forventet melkevolum i 2022, som vil si færre liter å fordele kostnadene på, samt økte drivstoffkostnader, ble basisprisen satt ned med sju øre, sier han.

En annen viktig ting å merke seg, er at omsetningsavgiften på melk nylig ble redusert fra åtte øre til tre øre per liter. Det vil telle positivt for bonden fordi dette er en avgift som alle landets melkeprodusenter må betale inn.

Omsetningsavgiften skal finansiere tiltak som bestemmes av Omsetningsrådet. For eksempel vil det bli satt i gang tiltak hvis det skulle bli overproduksjon av en vare. Et annet reguleringstiltak kan være opplysningsarbeid. Avgiften finansierer blant annet Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Omsetningsrådet vedtar tiltak, men det er Tine som gjennomfører dem. Hvis det for eksempel er for mye melk, kan de heller produsere mer smør eller skummetmelk-pulver som har lengre holdbarhet.

Bøndene får litt mindre betalt for melka på vinteren, enn på sommeren. Det er fordi noen bønder melker mindre om sommeren fordi de ønsker en pause på grunn av utmarksbeite, tid til andre oppgaver på gården eller ferie, forklarer kommunikasjonssjefen i Tine.

– På vinteren produseres det mye melk, og da får bonden litt mindre betalt. Om sommeren er betalingen noe høyere da produksjonsvolumene er lavere, opplyser Ånonsen.

– Lite melk om sommeren skaper ekstra kostnader og kapasitetsutfordringer for meieriene. Derfor bruker vi pris som et positivt incentiv om sommeren.

Tine har lagt ut oversikt over melkeprisen per liter med sesongvariasjoner her.

Her ser vi hvordan leveransen av melk er forventet å bli gjennom året:

 

Grafikk: Tine.

Det er ikke bare sesongen som er avgjørende for hvor mye bøndene får betalt for melka de produserer.

– Det er slik at kvaliteten på melka påvirker prisen bonden får. For eksempel er fettmengde og proteininnhold faktorer som kan påvirke prisen. Jo bedre kvalitet, jo bedre betalt, forklarer Ånonsen.

Se satsene melkebøndene må forholde seg til her .

Men bøndene får ikke bare betalt for melka de leverer. De får også etterbetalt penger som Tine har tjent på melka gjennom året, siden bøndene eier Tine.

Slik har Tine illustrert utbetalingen til melkebonden:

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), følger norsk prisutvikling tett. De fører statistikk over bondens oppnådde produsentpris på melk for hvert år. Melkeprisen inkluderer etterbetalingen som melkeprodusentene får som eiere av Tine.

Det har vært en stor utvikling i melkeproduksjonen siden 1959, og det påvirker også melkeprisene:

NIBIO fører også statistikk over forbrukerpriser. Her ser vi at prisen på smør har steget mye etter « smørkrisen » i 2011:

Kommunikasjonssjefen i Tine forklarer at det er matvarekjedene selv som setter prisen på smør i butikkene, og at det ikke stemmer helt at bøndene ikke får noe mer tilbake. Det er fordi det er bøndene som får mye av pengene Tine tjener på å selge varene sine.

– Det er ikke en direkte sammenheng mellom pris i butikk og betaling til bonden. Men det er en direkte kobling mellom å lykkes i markedet, og etterbetalingen som bonden får basert på resultatet til Tine, sier Ånonsen.

Han opplyser at overskuddet til Tine i stor grad går tilbake til melkebøndene, og at resten investeres i driften for å skape ny verdi.

– I 2021 ble det betalt ut rekordhøye 76 øre per liter melk levert, totalt nesten 1,1 milliard i etterbetaling. Dette kommer i tillegg til den prisen bonden får løpende for melka vedkommende leverer, sier Ånonsen.

– Resultatet for fjoråret skal legges frem om noen uker, men det blir økonomisk bra og danner grunnlaget for en god etterbetaling.

Pris fra leverandøren og konkurransen i markedet påvirker prisen på en vare i butikken. Hva matvarekjedene må betale for en spesifikk vare, blir forhandlet frem. Ulike kjeder kan få ulike avtaler, og prisene holdes derfor hemmelige.

Dagligvarepriser kan endre seg fra måned til måned. For eksempel kan vi oppleve priskrig på julevarer før jul.

I tillegg til årlige forhandlinger, kan leverandører av varer justere prisene hvis de har fått endringer i kostnadene. Dette kan gjøres to ganger i året, 1. februar og 1. juli.

Coop har valgt å sette opp prisen på smør denne måneden, opplyser kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen.

– Det er mange faktorer som spiller inn når vi setter pris på et produkt. Blant annet må vi ta hensyn til prisen fra våre leverandører, i dette tilfellet Tine, kostnader i vår egen virksomhet, og selvsagt prisen i et konkurranseutsatt dagligvaremarked, sier han.

– Meierismør er et produkt som vi i gjennomsnitt selger med tap. Tine har varslet høyere priser inn til oss, derfor er prisen fra vår side økt noe for å begrense tapet. Det er ikke vi som tjener mest penger på Tine smør.

Kristiansen sier at eventuelle overskudd på varene kommer kundene til gode.

– Pengene skal dekke våre kostnader og forhåpentlig skape overskudd, som vi som samvirkeforetak, deler med våre 1,9 millioner medlemmer. Vi forholder oss til den prisen vi kjøper smøret for fra Tine. Hva Tine, eller andre leverandører bruker sine inntekter på, må de svare for selv.

Kristiansen mener at det viktigste en forbruker kan gjøre for å hjelpe bøndene, er å velge norske produkter.

– Hvis flere velger norske produkter, vil etterspørselen øke. Det er et signal til norske produsenter om å produsere mer, noe som, gitt vanlig økonomisk teori, vil øke inntektene for produsentene, sier han.

Line Aarnes, direktør for Kategori & Innkjøp i REMA 1000, forteller at også de satte opp prisen på smør 1. februar.

– Det er ikke uvanlig at varer har spesielt lav pris i perioder. Smør er en varegruppe som er typisk svært presset på pris. Prisene er nå satt tilbake på et mer normalt nivå, samtidig som vi får prisøkninger fra leverandørene, sier hun.

NorgesGruppen eier Kiwi, Meny, Spar og Joker. Kommunikasjonssjef, Kine Søyland, sier at hun ikke har oversikt over om smør har blitt dyrere i deres butikken fra 1. februar.

Men hun sier at det er flere leverandører som har meldt inn nye priser på grunn av økte kostnader, blant annet på råvarer og transport.

– Hva som skjer i butikk har ikke alltid en direkte sammenheng med økte priser fra leverandørene. Ulike forhold, ikke minst den aktuelle konkurransesituasjonen, avgjør hva som blir pris i butikk, forklarer hun.

Les artikkelen på Faktisk.no