Både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har blitt enige med staten om en ny jordbruksavtale. Rammen for avtalen er på 1,24 milliarder kroner, det vil utgjøre 20 600 kr. pr. årsverk Budsjettstøtten økes med 720 millioner, i tillegg utvides jordbruksfradraget med 150 millioner.
Du kan lese hele avtalen her
Bondelagets reaksjon her
Småbrukarlagets reaksjon her
Økonomisk ramme
Netto endring i målpriser fra 01.07.19: 249 mill
Endret bevilgning på kap. 1150: 720 mill
Overførte midler fra 2018: 49 mill
Utvidet jordbruksfradrag: 150 mill
Endret verdi av jordbruksfradraget:72 mill
Sum: 1 240 mill.
Det er første gang siden 2013 at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres.
– KrF avgjørende
– Vi har forhandlet fram bedre muligheter til å bruke jorda over hele landet. Skal vi få folk til å satse på landbruk er det prinsipielt viktig at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.
Han mener det har vært avgjørende for inntektsutjevningen at KrF nå sitter i regjering.
– Når KrF tok over landbruksdepartementet var det store forventninger, fordi de har sagt tydelig at de ønsker å være en landbruksgarantist. Det har blitt litt fokus på det partiet i årets jordbruksoppgjør, nettopp fordi forventningene har vært så store, sier Bartnes til NTB.
Forventer kronemessig lik lønnsvekst
I oppgjøret er det enighet om å etablere et innovasjons- og vekstprogram for frukt, bær, grønnsaker og potet, jordbruksoppgjøret stimulerer til mer beiting i utmark og styrker ordninger til fordel for små og mellomstore bruk. Det er også blitt gitt et løft for kornprodusentene.
Avtalen er på 660 millioner kroner mindre enn det jordbruksorganisasjonene krevde, men leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, kaller oppgjøret et vesentlig brekk, og hun gir også Kristelig Folkeparti noe av æren.
– Jeg hadde håpet at vi skulle merke at KrF gikk inn i regjeringen, og jeg vil si at vi også har gjort det. KrF sin inngang i regjeringen gjorde nok at vi fikk til det vi gjorde, med kronemessig lik inntektsvekst, sier Hoff til NTB.
– Det er forventningen også neste år at vi får en kronemessig lik inntektsvekst med andre næringer, fortsetter hun.
Senterpartiet: – Tetter ikke inntektsgap
Stortingsrepresentant Geir Pollestad for Senterpartiet mener jordbruksavtalen ikke vil tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper, og minner om at bakteppet er at bøndene har vært gjennom to år med nedgang i inntektene.
– Jeg forstår at jordbruket har signert avtalen, men Sp er skuffet over at det knapt merkes at vi har gått fra en landbruksminister fra Frp til en landbruksminister fra KrF, sier Pollestad.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier til NTB at hun uansett ikke hadde ventet seg skryt fra Senterpartiet.
– Jeg er mest opptatt av at bøndene er fornøyde selv, mer enn at Senterpartiet er fornøyd. Vi har gjort det vi har sagt, vi har vært opptatt av små, mellomstore og store bruk. Vi har vært opptatt av å dekke inn inntektsgapet som har vært, og har lagt til rette for produksjon på nye måter, sier Bollestad
Melk
Som følge av WTO-avtalen fra Nairobi 2015 må Norge avvikle eksportsubsidiene innen 2021. Det innebærer at melkeproduksjonen må reduseres. Partene er enige om at det er behov for et best mulig faktagrunnlag for nedskaleringen, og vil gjennomføre en prosess høsten 2019 for å utarbeide et opplegg for hvordan det skal gjennomføres.
Partene er enige om at nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres om lag på dagens nivå. Et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober 2019. Gjeldende ordning for kjøp og salg av melkekvoter suspenderes når inneværende periode utløper 1. august 2019.
Partene er enige om den fordelingen som framgår av fordelingsskjemaet (vedlegg 1) og referansebruksberegningene gjengitt i protokollen. De økonomiske resultatene for melkeproduksjon i 2020 i tabellen vil påvirkes av nedskaleringen. Den økonomiske effekten vil være midlertidig, og det er usikkerhet knyttet til hvor stort volum som må ut av produksjon. Den inngåtte avtalen gir derfor ikke grunnlag for å tallfeste effektene. Omsetningsavgift
For å bygge opp likviditeten i Omsetningsrådets fond for melk og for å legge til rette for at melk kan kjøpes opp i omsetningsrunden i 2020, bør det vurderes å øke omsetningsavgiften for melk fra 1. juli 2019.
Korn
Målprisen på matkorn økes med 14 øre per kg, mens målprisen på fôrkorn økes med 12 øre per kg. Prisnedskrivingen av norsk korn økes med 8,2 øre per kg og tilskuddet til frakt av kraftfôr med 15 mill. kroner. Partene er enige om at dette innebærer at råvarekostnaden for kraftfôrproduksjonen øker tilsvarende 2,0 øre per kg.
Kilde: NTB og sluttprotokollen
