Furuberg, Dale og Bartnes
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Enighet om en krisepakke

30. august 2018

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige med staten om en krisepakke for tørkerammede bønder.

Avtalen etter tilleggsforhandlingene ble presentert på en pressekonferanse torsdag kl 13.00

Hovedpunkter

Ekstrautbetaling av husdyrtilskudd
Det gjennomføres en ekstrautbetaling av husdyrtilskudd på 285,2 millioner kroner. Ekstrautbetalingen har følgende satser:

Melkekyr 1 290 kr pr dyr
Ammekyr 860 kr pr dyr
Andre storfe og hest 430 kr pr dyr
Sau, geit og hjort 130 kr pr dyr
Utbetalingen skjer med grunnlag i husdyrtall pr 1.3. 2018.

Ekstrautbetaling av arealtilskudd for grønnsaker
Det utbetales 500 kr per dekar til grønnsaksarealer per 15. oktober 2018. Utbetalingen skjer i løpet av året. Utbetalingen er begrenset oppad til 500 000 kroner per foretak.

Ekstra husdyrtilskudd og arealtilskudd til grønnsaker er avgrenset til å gjelde for produsenter i Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder, samt kommunene Bjerkreim, Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund og Lund i Rogaland.

Økt erstatningssats for grovfôr
Erstatningssatsen for grovfôr i foretak med husdyr heves for avlingssåret 2018 fra 3,85 kr per FEM til 5,40 kr. Satsen gjelder i hele landet. Dette komme til utbetaling ved sluttoppgjøret av avlingsskadesøknaden.

Maksimal utbetaling i avlingsskadeordningen
Maksimal utbetaling for avlingsskadeerstatning heves for avlingsåret 2018 fra 750 000 kr til 1 500 000 kroner per vekstgruppe.

Utsatt frist for investeringer
Bønder rammet av tørke og avlingssvikt i 2018 kan få utsatt frist for gjennomføring av investeringsprosjekter.

Øvrige endringer i jordbruksavtalen
Gjennom sommeren har jordbruket og staten avtalt flere endringer i jordbruksavtalen. Oppsummert er dette:

Økologiske grønngjødslingsarealer kan høstes til fôr eller beite i 2018.
Fangvekster i RMP kan høstes uten at dette får betydning for RMP-tilskuddet
Foretak som slo korn til fôr kan søke om arealtilskudd korn for dette arealet

Partene er enige om at det skal utbetales 525 mill. kroner ekstra i 2018. Dette
kommer i tillegg til de økte utbetalingene over avlingsskadeordningen etter gjeldende
regelverk. 300 mill. kroner finansieres med økt bevilgning og 225 mill. kroner
finansieres ved at egenkapitalen i Landbrukets Utviklingsfond ikke styrkes med
225 mill. kroner som jordbruksavtalen la opp til.

Her kan du lese sluttprotokollen fra forhandlingene

 

Kommentarer fra partene

– Jeg er fornøyd med at vi har inngått en avtale om en krisepakke så langt, men jeg vil ikke si at jeg er svært fornøyd.

Det sier Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NTB etter at bondeorganisasjonene torsdag kom til enighet med Landbruksdepartementet om en krisepakke til bøndene etter årets tørkesommer.

Krisepakken er finansiert ved omdisponering av 225 millioner kroner fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond, samt en tilleggsbevilgning på 300 millioner kroner som friske midler. Dette kommer i tillegg til utbetalingene gjennom avlingsskadeordningen, som er beregnet til å bli på over 1,1 milliarder kroner.

285 millioner til husdyrbøndene

Furuberg sier at Småbrukarlaget måtte ha fått gjennomslag for flere av kravene de tok med til forhandlingene for at hun skulle kunne si seg mer fornøyd.

– Jeg er likevel glad for at vi har klart å løfte den generelle erstatningsordningen for grovfôr for hele landet med 40 prosent for kriseåret 2018. Det betyr at bønder som har hatt enkelte mangler på regn, men som ikke bor i de hardest rammede områdene, også vil få økt erstatning, sier Furuberg.

Det er nemlig husdyr- og grønnsaksbønder i østlandsfylkene og Agder, samt enkelte kommuner i Rogaland, som får mesteparten av midlene i krisepakken. Husdyrbøndene får til sammen 285 millioner kroner, mens grønnsaksbøndene får 24 millioner kroner. Kornbøndene får likevel ikke noen ekstrautbetaling, utover tiltakene som regjeringen lanserte tidligere i sommer.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes er klar over at dette ikke er hyggelig lesning for kornbøndene, som også har blitt hardt rammet av tørken.

– Det er en dårlig nyhet, og det beklager jeg, sier Bartnes til NTB.

Utbetaling tidligst i oktober

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) sier at han er godt fornøyd med at det er blitt enighet om en løsning som er rettet mot dem som er hardest rammet av tørken.

– Jeg mener det er avgjørende at vi har kommet fram til ordninger som gjør at pengene kan komme raskt ut til bonden, sier Dale i en pressemelding.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes understreker også viktigheten av rask utbetaling.

– Det er nå mange bønder tar beslutninger om videre drift, og det er lettere å komme i gang igjen med raske erstatningsutbetalinger. Det er også viktig for å sikre norsk matproduksjon i årene som kommer, sier Bartnes.

Utbetalingene kan likevel ikke skje før avtalen er godkjent av Stortinget, som åpner igjen i begynnelsen av oktober.

Tidlig på banen

Merete Furuberg åpnet allerede i midten av juli for at deler av jordbruksoppgjøret kunne reforhandles. Samtidig understreket hun viktigheten av friske midler til bøndene.

Furuberg mener at det burde ha kommet signaler fra regjeringen på et tidligere tidspunkt om at det kunne være aktuelt å gå inn i forhandlinger.

– Vi har sagt fra tidlig av at vi ville ha tilleggsforhandlinger. Internt hos oss ble forslaget om tilleggsforhandlinger lansert allerede i juni. Jeg vet at det hadde betydd mye for mange bønder om regjeringen hadde sagt tidligere at det ville komme midler, sier hun.

Bartnes var kritisk da statsminister Erna Solberg (H) i forbindelse med et gårdsbesøk 8. august ikke kunne love noen krisepakke på det tidspunktet.

Nå vil han ikke kritisere regjeringen.

– Vi er glade for at vi har kommet i mål med forhandlingene. Nå er det viktig at regjeringen sikrer hurtig gjennomføring, sier han.

NTB

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.