Kommentar.
Jordbruksavtalen som ble undertegnet 16. mai må kunne sies å være av de beste på svært lang tid. Inkludert økt jordbruksfradrag la finansminister Siv Jensen drøye 800 millioner kroner på bordet for at Olaug Bollestad skulle sikre seg underskriften fra begge faglaga. Vi må i alle fall tilbake til tidlig på 1980-tallet for å finne en større økning i budsjettmidler i en jordbruksavtale.
Prinsipielt var det også viktig at den beregnede inntektsveksten ble 600 kroner større enn for andre grupper, det betyr at man kan si at inntektsgapet reduseres. Så gjenstår det å se om forutsetningene for avtalen slår til, det får man ikke et endelig svar på før regnskapet for 2020 gjøres opp en gang i 2021. Det beløpet som er anslått som bedret markedsbalanse med 195 millioner er det gode muligheter for å ta ut. Som det ser ut nå kan svinenæringa alene klare det neste år, og det bør også ligge an til bedre markedsbalanse for lammekjøtt.
Hva med melka?
Det store usikkerhetsmomentet er melkeproduksjon. Det står i avtalen at det må vurderes å heve omsetningsavgiften allerede fra 1 .juli for å legge til rette for å kjøpe ut kvoter i omsetningsrunden i 2020. Vi vet at eksporten av Jarlsbergost vil opphøre innen 2021. Det betyr en reduksjon på ca. 100 millioner liter melk i året. I tillegg vet vi at det allerede er mye ost og melkepulver på lager i dag, på grunn av en større produksjon enn antatt etter at kvotene ble økt som følge av tørken i fjor sommer. Det betyr at det er grunn til å regne med et betydelig dårligere resultat for melkeproduksjon neste år. Det kan ødelegge helhetsinntrykket av en god avtale.
