Jon Georg Dale
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Eksklusivt intervju med Jon Georg Dale

10. august 2018

Landbruk24 møtte Jon Georg Dale i formiddag i forbindelse med hans besøk på Landskytterstevnet i Stjørdal. Temaet var selvføgelig avlingssvikten som følge av tørken. Han mener den eksisterende avlingsskadeordningen er god, men utelukker ikke at det det blir aktuelt å gjøre endringer i bondens favør. Han går langt i å avvise transportstøtte til grovfôr.

Sjøl om omfanget av avlingssvikten enda ikke er klart, kan vi slå fast at en lignende avlingssvikt har ikke Norge opplevd siden 1800- tallet. I denne situasjonen er det veldig mange bønder som er usikre om hvordan de skal klare å skaffe fôr til dyra. Når vil de få en avklaring på hvilke rammevilkår de har å forholde seg til når de skal gjøre svært krevende valg de kommende dager og uker?

-I hovedsak er rammevilkårene klare allerede. Vi har en avlingsskadeordning, den vil kreve større bevilgninger enn det som opprinnelig er der. Det betyr at med de siste tallene vi fikk fra Landbruksdirektoratet i går, ser vi for oss at regninga kan komme opp i en milliard kroner i ekstrautbetaling på avlingsskadeerstatning.
-Også har vi gjort flere grep for at vi skal tilpasse jordbruksavtalens virkemidler, sånn at den enkelte bonde ikke taper på å gjøre fornuftige grep i en sånn situasjon. Der gjorde vi forskjellige grep allerede 6. juli i samarbeid med jordbruket, og ytterligere grep den 23. juli. Vi er heller ikke fremmed for å vurdere andre tiltak innenfor jordbruksavtalen, hvis vi får konkrete innspill som vi ikke hittil har klart å se sjøl.

Vi vet at det er satt ned et administrativt utvalg som skal se på dette. Men tidsperspektivet er viktig her, skal det komme tiltak som skal hjelpe bonden som skal ta beslutninger, må det komme ganske fort?

– Ja vi jobber så fort som mulig, men det arbeidet er begrenset til å se på eventuelle endringer av avlingsskadeerstatningsordninga. Bunnplanken er den gjeldende ordninga, det betyr at norske bønder som har avlingsskade er garantert å få den utbetalinga som de har krav på. Det er forutsigbart, så er det spørsmål om det er nødvendig å gjøre ytterligere tilpasninger i bondens favør. Det jobber vi med sammen med jordbruket så fort som mulig.

Når du kom hit i dag, har du sett deler av den største fôrressursen som er tilgjengelig, nemlig den trønderske halmen. Har du et budskap til trønderske kornbønder, som vurderer om de skal legge igjen halmen i det som normalt er et ustabilt trøndersk høstvær?

-Jeg vil anbefale alle bønder som er i posisjon til det ,å ta vare på halmen, og prøve få den omsatt som fôrressurs. Det er helt riktig at Trøndelag i tillegg til forhåpentligvis Jæren som nå har fått litt regn, er de to forhåpningene vi har for betydelig avling innenlands. Det gjør at de kornbøndene som har mer halm tilgjengelig enn bøndene på Østlandet, de må tenke igjennom hvordan de kan bidra til å sørge for størst mulig grovfôrproduksjon i Norge dette året.

Vil du åpne for noen form for transportstøtte til grovfôr?

-Nei, jeg mener det over tid har vist seg at den måten det fungerer på er hensiktsmessig. For to år siden var det behov for fôr til Trøndelag, og i fjor regna Vestlandet vekk, da betalte også disse bøndene frakta sjøl. Slik vil det være også i år. Avlingsskadeordninga tar høyde for å kompensere en del av tapet som bøndene nå opplever, men det er slik at en del av risikoen ligger på bonden.

Vi har sett i media at en noen av opposisjonspartiene snakker om en krisepakke, det kan virke som det er politisk flertall for å gi noe utover det som i dag er fastsatt i forskriften for avlingsskade, er det aktuelt?

-Det er for tidlig å si at det ikke er aktuelt, men en av de tingene vi venter avklaring på, er om jordbruket sjøl vil reforhande  jordbruksavtalen, og med det frigjøre ressurser til bøndene i den situasjonen de er i nå. Det gjør at den administrative prosessen vi nå er inne i, som skal avklare avlingsskadeerstatningsordningen og eventuelle behovfor å endre den, vil legge grunnlaget for både min og jordbrukets organisasjoner sine vurderinger av videre håndtering utover den avlingsskadeordning som nå fungerer. Vi er enige med jordbrukets organisasjoner om at det er slik vi skal gjøre det. Vi jobber så raskt som mulig for å få avklart dette.

Du avventer altså at Bondelaget vil reforhandle jordbruksavtalen, føler du ikke at du som øverste ansvarlige for landbruket har et ansvar for å ta initiativ i en situasjon som for mange oppleves som kritisk?

-Da tror jeg du misforsto mitt forrige resonnement. Det som vi gjør nå er at vi avklarer grunnlaget i fellesskap for å se på avlingsskadeordningen, når vi har gjort det skal vi inn i en diskusjon. Det kan godt hende at slike initiativ også vil komme fra oss, men vi må ha grunnlaget klart først, og derfor jobber vi i fellesskap med det.

Det er mye som tyder på at det blir en ubalanse i kjøttmarkedet i løpet av høsten, er det overhodet mulig eller aktuelt å iverksette tiltak for å redusere importen av spesielt  storfekjøtt?

Nei, de siste prognosene som vi har hittil tyder på at vi fortsatt har importbehov igjennom denne høsten. De siste anslagene fra Nortura i juni viste et importbehov på 7 500 tonn, noe lavere nå. Hvis vi klarer å handtere denne situasjonen godt, håper vi å unngå storstilt nedslakting på storfe. Gjør vi det vil vi fortsatt ha betydelig importbehov, så det altfor tidlig å signalisere begrensninger på importen.

PS: Dale deltok i en skytekonkurranse med trønderske ordførere, det gikk ikke så bra. De fleste ordførerne skjøt bedre enn ministeren.

 

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.