Landbruk24 møtte Jon Georg Dale i formiddag i forbindelse med hans besøk på Landskytterstevnet i Stjørdal. Temaet var selvføgelig avlingssvikten som følge av tørken. Han mener den eksisterende avlingsskadeordningen er god, men utelukker ikke at det det blir aktuelt å gjøre endringer i bondens favør. Han går langt i å avvise transportstøtte til grovfôr.
Sjøl om omfanget av avlingssvikten enda ikke er klart, kan vi slå fast at en lignende avlingssvikt har ikke Norge opplevd siden 1800- tallet. I denne situasjonen er det veldig mange bønder som er usikre om hvordan de skal klare å skaffe fôr til dyra. Når vil de få en avklaring på hvilke rammevilkår de har å forholde seg til når de skal gjøre svært krevende valg de kommende dager og uker?
-I hovedsak er rammevilkårene klare allerede. Vi har en avlingsskadeordning, den vil kreve større bevilgninger enn det som opprinnelig er der. Det betyr at med de siste tallene vi fikk fra Landbruksdirektoratet i går, ser vi for oss at regninga kan komme opp i en milliard kroner i ekstrautbetaling på avlingsskadeerstatning.
-Også har vi gjort flere grep for at vi skal tilpasse jordbruksavtalens virkemidler, sånn at den enkelte bonde ikke taper på å gjøre fornuftige grep i en sånn situasjon. Der gjorde vi forskjellige grep allerede 6. juli i samarbeid med jordbruket, og ytterligere grep den 23. juli. Vi er heller ikke fremmed for å vurdere andre tiltak innenfor jordbruksavtalen, hvis vi får konkrete innspill som vi ikke hittil har klart å se sjøl.
Vi vet at det er satt ned et administrativt utvalg som skal se på dette. Men tidsperspektivet er viktig her, skal det komme tiltak som skal hjelpe bonden som skal ta beslutninger, må det komme ganske fort?
– Ja vi jobber så fort som mulig, men det arbeidet er begrenset til å se på eventuelle endringer av avlingsskadeerstatningsordninga. Bunnplanken er den gjeldende ordninga, det betyr at norske bønder som har avlingsskade er garantert å få den utbetalinga som de har krav på. Det er forutsigbart, så er det spørsmål om det er nødvendig å gjøre ytterligere tilpasninger i bondens favør. Det jobber vi med sammen med jordbruket så fort som mulig.
Når du kom hit i dag, har du sett deler av den største fôrressursen som er tilgjengelig, nemlig den trønderske halmen. Har du et budskap til trønderske kornbønder, som vurderer om de skal legge igjen halmen i det som normalt er et ustabilt trøndersk høstvær?
-Jeg vil anbefale alle bønder som er i posisjon til det ,å ta vare på halmen, og prøve få den omsatt som fôrressurs. Det er helt riktig at Trøndelag i tillegg til forhåpentligvis Jæren som nå har fått litt regn, er de to forhåpningene vi har for betydelig avling innenlands. Det gjør at de kornbøndene som har mer halm tilgjengelig enn bøndene på Østlandet, de må tenke igjennom hvordan de kan bidra til å sørge for størst mulig grovfôrproduksjon i Norge dette året.
Vil du åpne for noen form for transportstøtte til grovfôr?
-Nei, jeg mener det over tid har vist seg at den måten det fungerer på er hensiktsmessig. For to år siden var det behov for fôr til Trøndelag, og i fjor regna Vestlandet vekk, da betalte også disse bøndene frakta sjøl. Slik vil det være også i år. Avlingsskadeordninga tar høyde for å kompensere en del av tapet som bøndene nå opplever, men det er slik at en del av risikoen ligger på bonden.
Vi har sett i media at en noen av opposisjonspartiene snakker om en krisepakke, det kan virke som det er politisk flertall for å gi noe utover det som i dag er fastsatt i forskriften for avlingsskade, er det aktuelt?
-Det er for tidlig å si at det ikke er aktuelt, men en av de tingene vi venter avklaring på, er om jordbruket sjøl vil reforhande jordbruksavtalen, og med det frigjøre ressurser til bøndene i den situasjonen de er i nå. Det gjør at den administrative prosessen vi nå er inne i, som skal avklare avlingsskadeerstatningsordningen og eventuelle behovfor å endre den, vil legge grunnlaget for både min og jordbrukets organisasjoner sine vurderinger av videre håndtering utover den avlingsskadeordning som nå fungerer. Vi er enige med jordbrukets organisasjoner om at det er slik vi skal gjøre det. Vi jobber så raskt som mulig for å få avklart dette.
Du avventer altså at Bondelaget vil reforhandle jordbruksavtalen, føler du ikke at du som øverste ansvarlige for landbruket har et ansvar for å ta initiativ i en situasjon som for mange oppleves som kritisk?
-Da tror jeg du misforsto mitt forrige resonnement. Det som vi gjør nå er at vi avklarer grunnlaget i fellesskap for å se på avlingsskadeordningen, når vi har gjort det skal vi inn i en diskusjon. Det kan godt hende at slike initiativ også vil komme fra oss, men vi må ha grunnlaget klart først, og derfor jobber vi i fellesskap med det.
Det er mye som tyder på at det blir en ubalanse i kjøttmarkedet i løpet av høsten, er det overhodet mulig eller aktuelt å iverksette tiltak for å redusere importen av spesielt storfekjøtt?
Nei, de siste prognosene som vi har hittil tyder på at vi fortsatt har importbehov igjennom denne høsten. De siste anslagene fra Nortura i juni viste et importbehov på 7 500 tonn, noe lavere nå. Hvis vi klarer å handtere denne situasjonen godt, håper vi å unngå storstilt nedslakting på storfe. Gjør vi det vil vi fortsatt ha betydelig importbehov, så det altfor tidlig å signalisere begrensninger på importen.
PS: Dale deltok i en skytekonkurranse med trønderske ordførere, det gikk ikke så bra. De fleste ordførerne skjøt bedre enn ministeren.
