Ku og sau på beite
Foto: Berit Keilen / Scanpix

Driftsfelleskap i landbruket, hvor mye kan du samarbeide?

13. mars 2018

Dersom du samarbeider nært med noen om jordbruksproduksjon, gjelder det å ha tunga rett i munnen når søknaden om produksjonstilskudd skal fylles ut.

I forskriften for produksjonstilskudd og avløsertilskudd står det følgende om driftsamarbeid:

Foretak som reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår
skalafordeler gjennom samarbeid og søker tilskudd til samme produksjon (driftsfellesskap), kan få
beregnet tilskudd for det samlede dyretall og areal som disponeres innenfor driftsfellesskapet.
Dersom foretakene uaktsomt eller forsettlig har unnlatt å opplyse om at de er i driftsfellesskap, skal
tilskuddet avkortes.

Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon etter annet ledd.
Planteproduksjoner innenfor én vekstgruppe, slik disse til enhver tid er definert i medhold av
jordbruksavtalen, anses å være samme produksjon.
Selv om flere foretak inngår i et driftsfellesskap etter annet ledd, kan de likevel gis
selvstendige tilskudd dersom foretakenes beregnede tilskudd ikke samlet overstiger hva de ville fått
utmålt som én enhet.
Driftsfellesskap etter annet ledd skal alltid anses å foreligge dersom landbruksmyndighetene
endelig har konstatert at det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar
2004 nr. 5 om svine- og fjørfeproduksjon § 3.

Samarbeidsløsninger i jordbruket er ønskelig. Det er imidlertid et avgjørende hensyn i norsk
landbrukspolitikk at flere foretak som reelt sett drives som én felles virksomhet, ikke har krav på
samme satsnivå i tilskuddene som foretak som drives enkeltvis.
Formålet med å ha en egen utmålingsregel for foretak i driftsfellesskap er å ivareta
strukturelementene som ligger i jordbruksavtalen. For å være berettiget den
strukturkompensasjonen som ligger i tilskuddsordningene er det en forutsetning at foretakene drives adskilt og ikke reelt sett drives som én felles virksomhet. Bestemmelsen om driftsfellesskap
skal på denne måten sikre at strukturdifferensieringen gis som tilsiktet, uavhengig av selskapsform
og formell organisering.

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er vanlig samarbeid, og hva som blir regnet som driftsfellesskap. Du kan finne ut mer om på denne siden hos Landbruksdirektoratet

I søknadssaker som dette foreligger en omvendt bevisbyrde, jf. alminnelig forvaltningsrett.
Foretakene må derfor så langt det er mulig legge frem bevis for at de har rett på tilskudd som
omsøkt. Forvaltningen har likevel en selvstendig plikt til å opplyse saken.

Landbruk24 kjenner ikke til at saker om ulovlig dritsfellesskap har vært prøvd i rettsapparatet, men vi har rettet en forespørsel til Landbruksdirektoratet om saken. Så snart svaret kommer vil saken oppdateres.

Kilde: Landbruksdirektoratet