Det er ingen tvil om at årets krav fra jordbruket er ekstraordinært på alle måter. Aldri har kostnadsveksten vært større, og aldri har jordbruket krevd en så stor inntektsvekst. Samtidig er usikkerheten om utviklingen i prisene framover meget stor.
Jordbruket opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, og derfor stuper inntektene. – Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
-Fare for redusert matproduksjon
– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge, sier Gimming.
– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør, og må bli kompensert fullt ut. Utbetalingen må skje så raskt som mulig, noe også regjeringen har lovet næringen, understreker Gimming.
– For å ha med oss bonden framover, og trygge norsk matberedskap, må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av grasressursene i distriktene, sier Gimming.
– Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre og at de unge har lyst til å overta, påpeker Bjørn Gimming.
Som en del av utbetalingen foreslår jordbruket en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene. – Det er helt nødvendig i jobben med å sikre årets matproduksjon, sier Gimming.
-Historisk høyt
– Kravet i år er historisk høyt, men det er helt nødvendig. Det er krise i jordbruket. Galopperende kostnader og en vedvarende dårlig lønnsomhet over tid gjør at mange bønder nå er i ferd med å gi opp. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært klare på at vi i år skal kreve etter behov, og det gjør vi nå, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
– Vi krever 100.000 kr til en start på tetting av inntektsgapet. Vi forventer at gapet tettes i løpet av Stortingsperioden, sier Hoff.
Jordbruket har i sitt krav gitt et særlig løft til ammeku, sau og korn.
– Behovet for et inntektsløft i hele næringa er stort. Svært få tjener penger i dag, og mange går knapt i null. Vi har derfor gitt et løft til hele næringa. Samtidig har vi prioritert høyest de produksjonene med dårligst økonomi: sau, ammeku og korn, sier Hoff.
– For å øke sjølforsyningen er det viktig at vi øker kornproduksjonen i Norge. Vi har satset på kornproduksjon gjennom økte priser og et styrket arealtilskudd. Med geopolitisk uro og konflikt, sterk kostnadsvekst og usikker matvareproduksjon, er dette viktig, sier Hoff.
– Dette er et skjebneoppgjør. Mange bønder er i ferd med å gi opp. Bønder som tidligere hadde noe overskudd i drifta, ser nå på røde tall i regnskapet, fortsetter hun.
-En ekstraordinær situasjon
– Vi står i en ekstraordinær situasjon, internasjonalt og nasjonalt. De endringene vi ser rundt oss, har helt andre dimensjoner enn det vi vanligvis forholder oss til i jordbruksoppgjørene. Det er stor usikkerhet rundt tallene, og det er vanskelig å forutse hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg over tid, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.
– Forhandlingene vil bli krevende og kravet har store konsekvenser for budsjett, matpriser og norsk jordbruks konkurransekraft på sikt. Regjeringen vil vurdere kravet både ut fra dette og avveininger opp mot et samlet budsjett, sier Søyland.
Staten vil legge fram sitt tilbud til jordbruket onsdag 4. mai.
