Så er spenningen utløst, statens tilbud til bøndene er lagt på bordet. Sjøl om det er stor avstand til jordbrukets krav, tør jeg si at det ser ut som det kan være mulig å bli enige om en avtale i år. Avstanden er langt mindre enn de fleste ventet. Bondekravet var betydelig lavere enn forventet, og regjeringen ser ut til å ha tatt innover seg at de ikke har flertall i Stortinget for sin politikk. Det var nok ikke med lett hjerte at finansminister og Frp- leder Siv Jensen godkjente et tilbud med 670 millioner kroner fra statsbudsjettet. Undertegnede kan ikke huske sist staten la så mye budsjettmidler på bordet i tilbudet.
Det ble sagt på forhånd at utgangspunktet for årets forhandlinger var det vanskeligste på 35 år, dette på grunn av overproduksjon i flere produksjoner kombinert med sterk kostnadsvekst. Det betyr at det kun er budsjettmidler som kan sikre bøndene en akseptabel inntektsøkning, eller til og med redusere inntektsgapet som Stortinget har gitt regjeringen beskjed om.
Men enkelt blir det ikke å komme fram til enighet. Det er fortsatt stor avstand på inntekt og ikke minst om man skal belaste jordbruket alle kostnader med overproduksjon. I tillegg er det stor avstand når det gjelder prioritering av små og mellomstore bruk, spesielt i melkeproduksjon. Kuttet i tilskudd til sauebøndene provoserer også faglaga.
Satsing på korn, frukt og grønt er partene enige om, med unntak av at staten ikke vil ha noen tak på tilskudd pr. foretak.
Småbrukarlaget er svært skuffet over at staten avslår å gi sin prinsipielle støtte til et driftsvansketilskudd. Men i kravet var det ikke ment å innføre dette tilskuddet før i 2021, så det ville uansett ikke fått virkning for 2019. I stedet har staten satset på økte areal og distriktstilskudd spesielt på Vestlandet allerede i 2019.
At staten antyder at de er villige til å diskutere tiltak for å få kontroll med overproduksjon på gris, vil også bidra til å øke forhandlingslysten hos faglaga.
Oppsummert er min spådom at det blir en avtale før nasjonaldagen skal feires.
