Griser i binge
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Det forhandles om markedsregulering på svin.

13. mai 2018

Partene bekrefter at det forhandles om markedsregulering, spesielt på svin i siste fase av jordbruksforhandlingene. – Ja partene har hatt en nokså omfattende drøfting av forhold i og omkring svineholdet, herunder mulige (nye) tiltak innenfor regulering/markedsbalansering, skriver Leif Forsell i en tekstmelding til Landbruk24 i kveld.

Forsell sier at han ikke kan utdype og detaljere mer på nåværende tidspunkt.
Merete Furuberg bekrefter også at det forhandles om markedbalansering. Hun skriver, «som gjengitt i jordbrukets krav og tilsvar i statens tilbud er det soleklart at markedsbalansering er et viktig tema som diskuteres»

Dette står i jordbrukets krav om markedsregulering
For å sikre framtidig markedsmuligheter er det avgjørende å sikre og videreutvikle
markedsordningene. Over tid har virkemidlene i ordningen blitt færre og svakere og det er
derfor et ekstra behov for å styrke ordningene. Stortinget har slått tydelig fast viktigheten
av velfungerende markedsordninger, og Omsetningsrådet er i tråd med Stortingets vedtak i
Innst. 251 S (2016-2017) i gang med et større arbeid for å søke å utvikle og styrke
markedsordningene. Til grunn for markedsordningenes funksjon og effekt ligger bl.a.
unntaket fra konkurranseloven som gir «primærprodusenter eller deres organisasjoner»
anledning til å samhandle så lenge det skjer i samsvar med relevante lover/forskrifter eller
jordbruksavtalen (FOR 2004-04-23-651, §2). Ut i fra den tolkning som konkurransetilsynet
har gitt til kjenne i dette spørsmålet knyttet til bl.a. «svinedugnaden» og
overskuddssituasjonen for sau/lam, ser Jordbrukets forhandlingsutvalg behov for at
avtalepartene presiserer i jordbruksavtalen at også samhandling mellom produsenter og
deres organisasjoner i produksjoner med markedsregulator er omfattet av unntaket.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produsenter og deres organisasjoner sikres
retten til å samhandle, også i produksjoner med markedsregulator, og at dette
presiseres i jordbruksavtalen. Det forutsettes at samhandlingen utføres med
markedsregulators samtykke, og slik blir et supplement til markedsregulators virke,
og ikke i kraft av et selvstendig organ som kan utfordre markedsregulatorrollen.

Adgang til å kunne bruke purke i produksjonsregulering av
svinekjøttmarkedet
Svinekjøttproduksjon beskrives ofte å være utsatt for sykluser der det svinger mellom
overskudd og underskudd. Ettersom virkemidlene i markedsordningene blir færre og
svakere trengs det nye måter å balansere markedet for til enhver tid å dempe svingningen
og effektene av disse. Målet er en robust og bærekraftig norsk svinekjøttproduksjon hvor vi
unngår store konkurser og tap. Som omtalt tidligere er Omsetningsrådet i gang med et
større arbeid for å se på muligheten av å styrke markedsordningene, herunder anledning til
flere og bedre produksjonsregulerende tiltak i tråd Stortingets vedtak jf. Innst. 251 S
(2016-2017). Produksjonsregulerende tiltak handler om å begrense antall fødte smågris,
som enten kan reguleres på antall smågris eller antall purker.
I jordbruksoppgjøret i 2008 ble avtalepartene enige om følgende jf. Prp. St.prp. nr. 69
(2007-2008) som siden ble vedtatt av Stortinget: «Partene er enige om at det fra 01.01.09
ikke lenger skal kunne gjennomføres markedsregulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau,
purke og rånekjøtt, finansiert med omsetningsavgift.» Produksjonsregulerende tiltak hvor
purka eller smågrisen er utmålingsgrunnlaget for kompensasjon handler ikke om å regulere
mengden purkekjøtt i markedet, og utfordrer derfor ikke enigheten om å ikke benytte purke
som avsetningstiltak.
Jordbruket forhandlingsutvalg krever at avtalepartene presiserer at det er anledning
til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak for slaktegris der purke er
utmålingsgrunnlag for kompensasjon.

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil understreke at god markedsbalanse er avgjørende
for økonomien i svineproduksjonen. Det må legges til rette for at avtalte priser i
jordbruksforhandlingene kan tas ut. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever derfor at
avtalepartene klargjør produsentenes rett til samhandling også i produksjoner med
markedsregulator. Forhandlingsutvalget krever videre at avtalepartene
presiserer at det er anledning til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak som er
regulert på purka med hensikt å regulere produksjonsomfanget av slaktegris.

I statens tilbud står følgende om markedsbalansering:
«Det har lenge ligget til grunn for markedsbalanseringen at pris skal være hovedvirkemiddelet
for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel i råvaremarkedet for
jordbruksprodukter. I protokoll til jordbruksavtalen i 1995, da landbruk ble en del av
WTO-avtalen, gjennomgikk partene nødvendige tilpasninger i markedsbalanseringssystemet.
Det heter i pkt. 2.2 i protokollen at:
«Partene legger til grunn at virkemiddelsystemet i landbrukspolitikken bør utformes slik at
en unngår permanente overproduksjonsproblemer. Det legges opp til at
markedsreguleringen begrenses slik at det fortrinnsvis er et virkemiddel i de viktigste
produksjonssektorene for å håndtere temporære overskudd og tilpasning i regionale og
sesongmessige svingninger mellom produksjon og forbruk.»
Med forbud mot reguleringseksport, øker behovet for å ha kontroll med tilførslene.
Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at det i hovedsak skal skje gjennom prissettingen.
Det kan over tid ikke føres en pris- og tilskuddspolitikk som gjør at produksjonsstimulansen
blir for stor og produsentene bygger opp overkapasitet. Det gir ineffektiv
ressursbruk, og inntektsreduksjon for produsentene. I kravet peker også jordbruket på at
produksjonsstimulansen nå er for stor. De krever derfor økt adgang til produksjonsregulering.
Omfattende bruk av slik regulering vil hemme produktivitetsutviklingen og
opprettholde kostnadskrevende overkapasitet i produksjonen.
Som en oppfølging av Stortingets behandling av jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016–
2017) er Omsetningsrådet nå i gang med en gjennomgang av markedsbalanseringsordningene.

Det følger av primærnæringsunntaket til konkurranseloven at primærprodusenter eller
deres organisasjoner kan opptre samordnet dersom det er i samsvar med lover/forskrifter
eller jordbruksavtale. Om dette skjer i produksjoner med markedsregulator eller ikke har
ingen betydning. Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at Omsetningsrådet kan sikre
tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for slik samordnet opptreden på de områdene som ligger
innenfor rådets myndighet.

Markedssituasjonen for svin
Svinekjøttmarkedet har de siste årene vært preget av overproduksjon. For å møte denne
situasjonen krever jordbruket at det åpnes opp for produksjonsregulerende tiltak for
slaktegris der purke er utmålingsgrunnlaget for kompensasjon.
Som omtalt ovenfor er pris hovedvirkemidlet for å sikre balanse mellom tilbud og
etterspørsel, mens markedsregulering fortrinnsvis er et virkemiddel som kan brukes for å
håndtere temporære overskudd. Statens forhandlingsutvalg vil videre vise til at det i dag
bare er lov til å ha et gitt antall purker i driftsbygningen til enhver tid, en regulering som
bl.a. har vist seg å skape tilpasninger til regelverket i form av engangspurkeproduksjon.
Produksjonsformen har økt i omfang. Denne produksjonsformen fører isolert sett til at
tilførslene av smågris øker, men kan også sies å ha dyreetiske utfordringer.
På bakgrunn av dette foreslår statens forhandlingsutvalg at partene i forhandlingene
drøfter tiltak som kan bidra til å håndtere den aktuelle markedssituasjonen