Fakkeltog mot ulv
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det er fullt av demonstranter foran Stortinget

8. januar 2019

Ulvemotstandere har reist fra hele landet for å gi stortingspolitikere klar beskjed: «Nå er vi grundig lei.» Demonstrasjonen, som har fått navnet « Rovdyrpolitisk fakkeltog », samlet en enorm folkemengde på Eidsvolds plass foran Stortinget. Det anslås at mellom 7 000 og 10 000 mennesker møtte fram.

Bakgrunnen er at de mener at regjeringen ikke følger opp rovdyrforliket fra Stortinget, og lar for mange ulv leve i norske beiteområder.

– Regjeringen nekter nok en gang å følge vedtaket som Stortinget har gjort om hvor mange ulv man skal ha i Norge, sa leder Lars Peder Bartnes i Norges Bondelag i sin appell.

Ute i folkemengden var et hav av fakler samlet bak faner fra forskjellige deler av landet, og både Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold og Nord-Norge var representert.

«Nok er nok»

Mange av deltakerne ankom i busslaster fra Distrikts-Norge tidligere på dagen.

– Det er en veldig merkelig situasjon at folk skal gå i gatene her i Oslo, for at regjeringen skal følge opp et stortingsvedtak. I dag gir vi klar beskjed, nok er nok, sa Bartnes.

Folkemengden fulgte opp med taktfaste rop om at «nok er nok».

I forkant hadde ulvemotstanderne marsjert fra Youngstorget til Stortingsbygningen, og ropt «Stortinget bestemmer, regjeringen glemmer».

– Livskvalitet

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier at han aldri i sin tid som politiker har sett så mange foran Stortinget.

– Grensen er nådd. Nok er nok, sa han i sin appell, til nye rop fra folkemengden.

Vedum mener at engasjementet kommer av at folk opplever at regjeringen overprøver Stortingets vedtak, og at dette igjen går ut over deres livskvalitet.

– De som lever med å ha ulv så tett innpå seg, føler seg umyndiggjort av dem som sitter på regjeringskontorene sine langt unna hverdagen til dem som faktisk blir berørt av politikken de fører, sier han til NTB.

– Forstår ikke følgene

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag er en av de tilreisende, som kjenner på situasjonen til daglig.

– Vi opplever at regjeringen og klima- og miljøministeren ikke forstår helt hvilke følger det har for oss som lever i områdene hvor ulven er. Vi vil ikke fjerne ulven, men vi kan ikke ha fri vekst av ulv. Det får ganske store konsekvenser når ulveantallet øker. Dette så vi sist i sommer, blant annet i Nord-Østerdalen, hvor over 800 sau ble drept. Det er en forferdelig belastning for folk som har gått hele sommeren og lett etter sau som enten er drept eller skadd, sier han.

– Samler folk fra hele landet

Til tross for anbefaling fra rovviltnemndene om å ta ut tre ulveflokker innenfor ulvesonen, bestemte regjeringen i desember at kun Slettås-flokken skal tas ut. Beslutningen går ut på at det skal felles 29 ulv, derav tre innenfor ulvesonen.

– Dette er en stor demonstrasjon, som samler folk fra hele landet mot regjeringens forvaltning av ulveforliket. Vi kjemper for gjennomføring av forliket, sier Aas-Eng.

– Vi er maktesløse

Sauebønder fra hele landet har fått nok av regjeringens rovdyrpolitikk. – Beitedyrene blir drevet fra skanse til skanse, sier Erling Semmingsen fra Hedmark.

Semmingsen var en av flere tusen som møtte opp foran Stortinget tirsdag.

– Vi er maktesløse i å gi dyrene vern mot rovdyr, sier sauebonden.

Han slapp selv 440 sauer på beite i år. Normalt sender beitelaget han er del av ut 2.200 sauer, men de holdt tilbake mange dyr på jorder og beredskapsområder. Av de 1.150 sauene som ble sendt ut i utmark, ble likevel bortimot 400 tatt, ifølge Semmingsen.

– Beitedyrene blir drevet fra skanse til skanse. Det er stadig større trøkk fra rovdyr, og ulven i særdeleshet. Vi har gjort masse tiltak, men likevel ble så mange tatt, sier Semmingsen.

Han påpeker at dette skjer til tross for at han befinner seg i et område som er prioritert for beitedyr.

– Vi som driver med beitedyr, forholder oss til reglene Stortinget har vedtatt, men føler ikke regjeringen gjør det. Rovdyrforliket går ut på at det skal være 4–6 ynglinger i året, men i stedet har regjeringen lagt opp til 10–11 ynglinger. Det blir ikke holdbart, sier han.

Semmingsen påpeker at de forvalter en over tusen år gammel tradisjon for matproduksjon.

– Regjeringen skyter ulv

Statsminister Erna Solberg (H) er for tiden i India. Der besvarte hun tirsdag spørsmål fra norske journalister, også om ulv.

– Denne regjeringen skyter ulv. Vi har skutt mer ulv enn noen regjering har gjort på mange år. Samtidig forvalter vi ulvestammen på en måte som jeg mener er bærekraftig og innenfor de lover og regler vi har, sier Solberg.

Hun viser også til at domstolen har avvist kravet om å stanse ulvejakten.

– Det viser at regjeringens vurdering av å si ja til felling innenfor en av ulvesonene – basert på Stortingets vedtak – var riktig. Det er det viktigste prinsippet vi har stadfestet nå, sier statsministeren

 Saken oppdateres

(©NTB

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.