-Med så mye bra tekst, trenger regjeringa hjelp, og det er vår oppgave, og den tar vi på alvor, sa Kjersti Hoff etter å ha gått igjennom hovedpunktene om landbruk i Hurdalsplattformen i sin åpningstale til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i dag.
Du kan følge landsmøtet direkte her
Her er noen utdrag fra talen.
Du kan lese hele talen her
-Det er et håp for penger og retningsendring nå!
Hurdalsplattformen viser at vi i mye større grad har en felles virkelighetsforståelse av situasjonen for norsk landbruk. Og vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag kjenner oss igjen i flere formuleringer og punkter. Det nytter å drive aktivt påvirkningsarbeid gjennom samtaler, skriftlige forslag og allianser.
-Der seieren virkelig er vår er kvotetaket som regjeringen ønsker å senke til 500 tonn. Jeg brukte timer på å få Lars Petter Bartnes i Bondelaget ned fra 700 tonn i vårens forhandlinger. Det stoppa på 600 tonn, mens vi ville til 450 tonn. Han mente det var riktig med 600 da det passa en robot. Men det kan jo ikke være slik at vi tilpasser bruksstrukturen etter teknologien og ikke etter fôrgrunnlaget? Og at vi glemmer verdien av at vi har naboer og kollegaer i bygdene våre. Norsk landbruk vil aldri være markedsstyrt, vi står sterkest ved å basere oss på egne ressurser, både jord og folk i bygdene våre.
Jeg vil hevde at mange av de gode formuleringene skylder mye og godt arbeid over tid fra NBS.
-Vi kan ikke øke på med penger inn i dagens system uten å endre retning og virkemidler. Den oppskriften har vi prøvd før, opptrappingsvedtaket på 70-tallet, som også ble omtalt i forestillingen i går, det akselererte bondekannibalismen og bruksnedlegginga. Den fella går vi ikke i en gang, nå må vi ha retningsendring i en bærekraftig retning med bruk av hele landet. Med inntekt til både mindre gardsbruk og større gardsbruk. Mer regulering må på plass og sterke samvirker og markedsreguleringsverktøy er vårt beste verktøy. Og vi må vise hvordan.
-Vi skal hjelpe de å øke sjølforsyninga. Vi i NBS er tydelige, vi skal produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser, men da må også matvarekjedene våre sørge for at vår trygge gode mat kommer for salg og er interessant for norske forbrukere.
-Vi må tenke kortsiktig mot vårens forhandlinger, og vi må tenke langsiktig fram mot 2030 og 34. Drøvtyggere på gras og beite, det er både miljø- og klimavennlig og samfunnet ønsker det. Vi vet befolkninga bryr seg om matproduksjon og vi vet de vil stille mere krav.
Kilde: Bonde og Småbrukarlaget
