I sitt tilbud skriver staten at de ønsker at det skal settes ned et utvalg for å vurdere inntektsberegningen for jordbruket. Det er et gjennomslag for #Bondeopprør21. Men det øvrige som skrives tyder ikke på at staten ønsker å gjøre endringer.
Her er noen utdrag av det som skrives:
Næringsdrivende bønder må investere kapital for å generere inntekt. Det behøver ikke lønnsmottagerne. Resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital, har vært beregnet og benyttet siden 1993 fordi det er et inntektsbegrep for jordbruket som næringsdrivende,
som er mest mulig sammenlignbart med lønn for lønnsmottagere. Utgangspunktet er at dette resultatet skal bonden kunne konsumere uten å tære på den investerte kapitalens kjøpekraft. Det skjer ved at kapitalsaldoen inflasjonsjusteres, før hvert års kapitalslit
beregnes. Det føres med andre ord en godtgjøring til egenkapitalen knyttet til de avskrivbare driftsmidlene tilsvarende generell prisvekst.
Jordbruket, og bøndenes driftsoverskudd (Vederlag til arbeid og kapital) skal gi avkastning både til utført arbeid og næringens investerte egenkapital. Hvor mye av driftsoverskuddet som skal være avkastning til arbeidet, og hvor mye som skal være realavkastning til egenkapitalen er det verken behov for, eller ønskelig, at partene eller staten tar stilling til. Det kan bonden velge selv. Ønsker bonden en høy kapitalavkastning vil mindre av driftsoverskuddet kunne gi avkastning til utført arbeid i foretaket, og motsatt. Hensikten er at Vederlaget til arbeid og egenkapital kan bonden konsumere etter egne prioriteringer, slik lønnsmottagerne kan med sin inntekt. Dersom partene skulle fastsette en normert realavkastning til egenkapitalen, ville igjen spørsmålet om størrelsen på egenkapitalen som staten/fellesskapet skulle garantere en risikofri realavkastning på blir reist.
Å endre eller etablere et alternativ til Totalkalkylen, er en omfattende prosess som reiser en rekke prinsipielle og praktiske problemstillinger, også ut over dem som har framkommet i den offentlige debatten om disse spørsmålene. Disse problemstillingene må i tilfelle utredes grundig. En av problemstillingene som er reist er håndteringen av de ikke avskrivbare driftsmidlene jord og melkekvote som ikke er eid av aktive produsenter, som problematiseres. Omfanget av jordleie og produksjon på flere melkekvoter har vært relativt stabilt de siste årene. Budsjettnemndas tall påvirker derfor uansett i liten grad den beregnede utviklingen i inntekt. Og det er et vesentlig poeng at jordbruksarealene ikke kan være både eid og leid av jordbrukssektoren. Noe leie skjer for øvrig fra andre aktive jordbruksbedrifter og genererer tilsvarende inntekt for disse.
Statens forhandlingsutvalg vil likevel foreslå at partene i lys av de spørsmål som er reist, og delvis også av Jordbrukets forhandlingsutvalg, setter ned et utvalg. Mandatet til et slikt utvalg bør være å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.
Kilde: Statens tilbud side 94-97
