I dag la Landbruks- og matdepartementet fram forslag til erstatning for pelsdyrbøndene som blir rammet av forbudet mot hold av pelsdyr. Det slås fast at det ikke er utformet for å gi “full erstatning”
Her er et lite utdrag av det departementet skriver.
Høringsfristen er 1. oktober.
Økonomisk kompensasjon
Forslaget til kompensasjonsordning er ikke utformet for å gi «full erstatning» i tråd med prinsippene i Grunnloven § 105. Forslaget vil heller ikke gi kompensasjon for fremtidig inntektstap. Forholdet til Grunnloven og til Den europeiske menneskerettskonvensjonen er vurdert, og det vises i denne sammenheng til Prop. 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr.
Kompensasjon for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital
Det er foreslått å kompensere ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital som har vært brukt i pelsdyrvirksomheten med bokført verdi ved utgangen av regnskapsåret 2017, men fratrukket 7 prosent pr. år etter dette (syv prosent årlig avskrivning), til og med det siste året med pelsdyrproduksjon i virksomheten. Pelsdyrbøndene vil på denne måten få kompensasjon for kostnader som ikke tidligere er utgiftsført. Denne kompensasjonen vil også regelmessig bli høyere til dem som nylig har gjort større, kanskje lånefinansierte investeringer, enn til dem som har eldre anlegg. Den
foreslåtte avskrivningssatsen er ment å ta hensyn til årlig verdifall, og er lavere enn maksimal avskrivningssats etter skatteregelverket
Tispetillegg
Kompensasjonen for ikke-realiserbare kapitalverdier basert på bokførte verdier, gis et standardisert tillegg som delvis kompenserer for forholdene nevnt over. Det er foreslått at dette gis som et tispetillegg med 420 kroner pr. avlstispe av mink og 840 kroner pr. avlstispe av rev. Tispetillegget har ikke som vilkår at oppdretteren har bokførte verdier, og det innebærer at også oppdrettere som leier anlegg for driften, vil motta dette tillegget.
Dette er rimelig fordi også disse oppdretterne vil ha kostnader og forpliktelser knyttet til bruken av anleggene. Det er foreslått at tispetillegget utmåles på grunnlag av gjennomsnittlig antall avlstisper slik det fremkom i godkjente søknader om produksjons- og avløsertilskudd i første og andre søknadsomgang i 2017. For pelsdyroppdrettere som ikke søkte om
produksjons- og avløsertilskudd i 2017, vil annen dokumentasjon på antall avlstisper måtte fremlegges. For pelsdyroppdrettere som deltok i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom i 2017, og dermed ikke hadde avlstisper dette året, er det foreslått at gjennomsnittlig antall avlstisper i de to siste søknadsomgangene før sanering legges til grunn.
Kompensasjon for større påkostninger etter 10. januar 2017
Det ble i høringen av lov om forbud mot hold av pelsdyr fremholdt at enkelte produsenter foretok investeringer i pelsdyrdriften etter at Stortinget hadde behandlet Meld. St. 8 (2016–2017) i januar 2017, men før regjeringspartiene varslet intensjonen om å fremme forslag om et forbud mot hold av pelsdyr i Jeløy-plattformen i januar 2018. For disse er det foreslått at det etter en individuell vurdering kan gis en høyere
kompensasjon for ikke-realiserbar kapital enn det som ellers ville følge av forskriften.
Kompensasjon for lavere årlig alderspensjon
I tråd med Innst. 348 L (2018-2019) er det foreslått at pelsdyroppdrettere som er født 1. februar 1963 eller tidligere, og som tar ut alderspensjon etter fylte 62 år men før fylte 67 år, gis kompensasjon for lavere årlig alderspensjon som følge av dette uttaket dersom vedkommende ikke har annen lønns- eller næringsinntekt. Det er foreslått at denne kompensasjonen skal utbetales årlig og etterskuddsvis med 16.700
kroner for hver hele måned vilkårene er oppfylt. Den månedlige satsen vil kunne gi grunnlag for en utbetaling på noe over 200.000 kroner i året.
Kompensasjon for kostnader til riving og opprydding
I tråd med Innst. 348 L (2018-2019) er det foreslått at faktiske kostnader ved riving og opprydding av pelsdyrhusene som var i bruk 15. januar 2018, dekkes. Dette vil også legge til rette for at arealene frigjøres for eventuell annen bruk. Anlegg som midlertidig var ute av bruk som følge av deltakelse i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom etter pelsing i andre halvår 2015 eller senere, vil bli ansett for å ha vært i bruk. For å sikre at arbeidet skjer på en kostnadseffektiv måte, stilles det krav om at det skjer etter en på forhånd godkjent plan som inneholder et eventuelt tilbud fra tjenestetilbyder på rivings- og oppryddingsarbeidet. Etter anskaffelsesforskriften kommer anskaffelsesloven og -forskriften til anvendelse for visse subsidierte bygge- og anleggskontrakter og tilknyttede tjenestekontrakter. Kompensasjon for kostnader til riving og opprydding forutsetter derfor at dette regelverket følges i disse tilfellene. Ved beregning av kompensasjonen må det tas høyde for gjenvinning og videresalg.
Pelsdyroppdretterens egeninnsats kan inngå i de dokumenterte kostnader som dekkes. Ved denne beregningen er det i tråd med Prop. 99 L (2018-2019) lagt til grunn at egeninnsatsen skal kompenseres etter l.tr. 48 i statens regulativ. For pelsdyroppdrettere som kan utføre slikt arbeid, innebærer dette en mulighet for sysselsetting og inntekt etter at pelsdyrvirksomheten er avviklet.
Kilde: Landbruks- og matdepartementet
