Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har ikke blitt enige om hvor strenge de nye gjødselforskriftene skal bli. Det betyr at det blir politikerne som får oppgaven med å fastsette ny forskrift for bruk av gjødsel. Det er mengden husdyrgjødsel og da spesielt fosfor pr. dekar det er uenighet om. Les hele saken hos Landbruksdirektoratet.
Utdrag fra artikkelen hos Landbruksdirektoratet
“Direktoratene leverer en delt innstilling på hvor store spredemengder som skal tillates. Det er ikke et konkret krav i dagens forskrift for fosfortilførsel, men dagens krav til spredeareal tilsvarer en grense for husdyrgjødsel på 3,5 kilo fosfor per dekar og år.
Mange gårder har mer gjødsel enn de selv trenger. Landbruksdirektoratet mener regelverket må sørge for at slikt overskudd blir omfordelt til andre som har bedre bruk for disse ressursene. Landbruksdirektoratet baserer seg likevel på at husdyrhold som hovedregel foregår i balanse med areal- og fôrgrunnlaget hos den enkelte. For gårder med slik drift er det mest oversiktlig å videreføre dagens modell med å fastsette hvilket areal som er påkrevd for et gitt dyretall. Slik kan bøndene forskuddsvis vite og enkelt dokumentere om de holder seg innenfor kravet.
Landbruksdirektoratet foreslår å opprettholde dagens krav til forholdet mellom antall dyr og areal og at spredearealkravet trappes opp til 5 daa per melkeku. Dette innebærer en nedgang til 3 kg fosfor per dekar og år. Direktoratet skisserer ytterligere nedtrapping til 2,5 kg fosfor per dekar og år, som tilsvarer 6 daa per melkeku på sikt.
Miljødirektoratet foreslår å regulere gjødselmengdene direkte som kg fosfor per areal. Dette vil gi gårdbruker økt fleksibilitet ved at et strengere krav til spredemengder kan innfris ved å levere gjødsel ut av foretaket til annen disponering. Det foreslås en nedtrapping for fosfortilførsel via 2,4 kilo fosfor per dekar og år til et til tak på 2,1 kilo fosfor per dekar og år på sikt uavhengig av gjødselslag. Også med en slik løsning vil bøndene forskuddsvis vite og enkelt dokumentere om de holder seg innenfor kravet.
Næringen får da tid til å omstille seg, teknologien for å behandle husdyrgjødsel er videreutviklet, og det kommer på plass andre ordninger for å sikre at næringsstoffene fordeles dit det trengs
Det er enighet om at foretak med gjødselmengder som ligger i grenseland for hva som er tillatt krever tettere oppfølging enn i dag, gjennom krav til dokumentasjon om faktisk fordeling av gjødslag”.
I utkastet til forskrift er det enighet om spredetidspunkt fra 1.mars til 1. september, med mulighet for spredning til høstkorn fram til 15.september. Det betyr at nedpløying av husdyrgjødsel om høsten blir forbudt.
Kravet til lagring er foreslått til 8 måneder.
Antall dyr pr. gjødseldyrenhet foreslås justert.
I forslaget er det også foreslått visse endringer i beregningene av antall dyr pr. gjødseldyrenhet.
For melkekyr foreslås det å ta hensyn til middelavdrått på gården.
Utgangspunktet er at avdrått mellom 7,5 tonn og 8,5 tonn settes til 1. Mens hvis du har en avdrått på f.eks. 10 tonn pr. ku vil det gå bare 0,84 ku pr gjødseldyrenhet. Hvis du derimot har en avdrått på 5 tonn pr. ku vil det gå 1,33 ku. pr. gjødselenhet. Det betyr altså at det blir en betydelig innskjerping for de som har høy ytelse på melkekyrne.
For avlspurker er tallet uendret på 2,5 pr. gjødseldyrenhet
For slaktegris økes antallet pr. GDE fra 20 til 30, det blir altså ingen innskjerping i spredeareal for slaktegris.
Det samme gjelder for verpehøns der antall høner pr. GDE økes fra 80 til 115.
Heller ikke for kylling blir det noen innskjerping i og med at antall pr. GDE økes fra 1400 til 2200.
Kilde: Landbruksdirektoratet
