Jon Georg Dale
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Dale: Markedet som setter grensene, ikke politikken

7. juni 2018

Det er markedet som setter grensene for norsk matproduksjon, ikke politikken, sa landbruksminister Jon Georg Dale på årsmøtet i Norges Bondelag i går. Når det gjelder markedsbalansering var Dale tydelig på det trengs langsiktige løsninger, ikke kortsiktige enkle tiltak som skyver problemene foran seg.

Dale advarte mot å bruke investeringsvirkemidlene som markedsbalanserende tiltak, sjøl om årets avtale innebærer en stopp i investeringsstøtta til nye sauefjøs. Da ender det med at investeringsvirkemidlene forsvinner på sikt. Resultatet kan bli mindre investeringer på store bruk, men det blir i alle fall ikke investeringer på de små bruka, sa han.

Kanaliseringspolitikken
Ønsker vi et distriktsjordbruk må vi bruke ytterpunktene i virkemidlene for å oppnå det. Vi stimulerer til korn og grønt i sentrale strøk, mens mest mulig av husdyrproduksjonen må skje i distriktene. Han tar æren for at Vestlandet ble en egen sone for arealtilskudd, og mener det er et meget målrettet virkemiddel som treffer der mest areal har gått ut av drift de senere årene. Han varsler at han vil fortsette med det som i debatten tidligere på dagen ble kalt «ekstremkanalisering».

Inntekt.
Dale roste faglaga for å ha erkjent at inntektsmålet ikke kunne oppnås i år, på grunn av den vanskelige markedssituasjonen.
Til slutt kom han med en bekymring om at innspurten i jordbruksoppgjørene i de siste tre årene har dreid seg om forskjellen på referansebruk 12 og 14. (Lite og stort melkebruk). Når vi stirrer oss blinde på det, kan det hende vi gjør ting som ikke er bra for landbruket på lang sikt.

Debatt etter talen.
Oddvar Mikkelsen, leder Møre og Romsdal Bondelag
Miljødepartementet overkjører rovviltnemnda i Midt Norge, kan du gi oss drahjelp for å hindre at det skjer?
-Akkurat dette er en ny problemstilling for meg, men rovdyrpolitikken ligger fast. Med beiteprioriterte områder og områder der rovvilt skal prioriteres.

Erling Aas- Eng, leder Hedmark Bondelag.
Inntektsgapet har økt med 50 000 kroner de siste tre årene, det kan ikke fortsette.
Kan vi redusere det gapet ved å regne i prosent?
-Vi kan ikke sammenligne inntektsnivå i jordbruket mot lønnsnivå for andre grupper. Men vi kan måle inntektsutvikling og den måles i prosent, blir det mange nok prosent reduseres gapet. Det blir ikke høyere inntektsvekst før det blir bedre markedsbalanse.

Kjetil Mehl, leder Hordaland Bondelag
Hvis alle skal utnytte ny teknologi maksimalt, blir det ikke mulig å investere i f.eks melkerobot for mange Vestlandsbruk.
De har ikke arealressurser til 60 melkekyr. Skal ikke små og mellomstore bruk få anledning til å investere i ny teknologi, hvis de ikke utnytter den maksimalt?
– Den enkelte bonde bestemmer hvordan en investerer, men skal du ha inntektsutvikling må du utnytte investeringen.

Tor Jakob Solberg, Østfold
Hvordan tror du det føles for kyllingprodusentene å ha blitt «sluppet fri» med dobling av konsesjonsgrensa på kylling?
– Jeg innrømmer at tidspunktet for heving av konsesjonsgrensa på kyllling var maksimalt uheldig, i og med at den kom samtidig som at Narasin-saken førte til fall i markedet.

Torleif Müller. leder Østfold Bondelag
Vi må redusere klimautslipp samtidig som vi øker matproduksjonen. Det trengs investeringer i f.eks grøfting og vatning.
Vi må få et klima og miljøfond. Kan ministeren ta kampen med finansdepartementet for å få dette på plass?
-Virker som viljen til å slippe å betale skatt er nesten like stor i Bondelaget som i Frp. Nei dette får dere ikke noe drahjelp til.

Markus Heiberg, Finnmark
Vi har store veterinærutgifter i Finnmark.
Vil Dale legge føringer for hvor mye som kan faktureres for kjøring for veterinærer?
Hvis dere har konkrete eksempler vil jeg gjerne se på det.