I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å sette av 160 millioner kroner til kompensasjon og 20 millioner kroner til omstilling etter forbudet mot pelsdyrhold. -Det er veldig avslørende for hvor lite departementet selv forventer å betale. Det viser at de forstår hvordan dette slår ut, og hvordan pelsdyrbøndene skal fraranes alt, sier styreleder i Norges Pelsdyralslag Bertran Trane Skadsem.
Statsbudsjettet for 2020 bekrefter at regjeringen planlegger å påføre pelsdyrbøndene enorme tap og gjeldsproblemer. Statsbudsjettet avslører hvor lite regjeringen forventer å betale. Det viser at den flengende kritikken mot forslaget til erstatningsordning for pelsdyrbøndene er berettiget.
– Dette er enda en tung dag for de 200 familiene som på tredje året sitter i total uvisshet om fremtiden sin. Når har alt fra statens egne fylkesmenn til eksperter og regjeringspolitikere advart på det kraftigste om at erstatningsordningen vil være urettferdig og ruinerende. Likevel kverner Landbruks- og matdepartementet på, sier styreleder i Norges Pelsdyralslag, Bertran Trane Skadsem.
– Den totale rammen er i og for seg likegyldig, for hver enkelt bonde får utmålt erstatningen ut fra et håpløst system, som gir dem smuler igjen for livsverkene sine. Men det er veldig avslørende for hvor lite departementet selv forventer å betale. Det viser at de forstår hvordan dette slår ut, og hvordan pelsdyrbøndene skal fraranes alt. Posten til omstilling er dessuten sjokkerende lav, når vi vet at det kan koste 10-15 millioner å omstille én gård, sier Skadsem.
Stortingets vedtak
Flertallet for å forby pelsdyrnæringen ble i juni reddet av et forslag om å vedta at bøndene skulle holdes skadesløse og at urimelige utslag skulle unngås. Forslaget hadde følgende ordlyd: «Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften. Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette.»
Dette har departementet så langt helt oversett, selv om de i budsjettet har med en formulering om at de mener Stortingets vedtak er dekket av en rundt formulert paragraf om at bøndene selv kan dokumentere andre forhold, sier Skadsem
Departementets kommenterer dette i forslaget til statsbudsjett: “Oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved at Landbruks- og matdepartementet i høyringsforslaget til forskrift om kompensasjon etter avvikling av hald av pelsdyr mv. har teke inn ei føresegn som inneber at det kan bli stilt krav om at søknad skal innehalde opplysningar som er nødvendige for å vurdere om den samla kompensasjonen til den enkelte er urimeleg låg, sjølv om opplysningane isolert ikkje er nødvendige for å utmåle kompensasjon etter forskrifta. Departementet har førebels vurdert at dette kan gjerast innanfor forskriftsheimelen i lov om forbod mot hald av pelsdyr § 3. Vidare oppfølging vil skje gjennom ei kontinuerleg og systematisk vurdering av den utmålte kompensasjonen.”
Modige politikere vårt eneste håp.
Nå har modige politikere fra regjeringspartiene vært tydelige på at dette ikke kan få bli stående, og de er nå det eneste håpet om forutsigbarhet og rettferdighet, sier Skadsem.
Norges Pelsdyralslag har dokumentert hvordan erstatningen vil slå ut for ti konkrete familier, som er representative for en stor andel av pelsdyrbøndene. Flere medier har de siste ukene skrevet om hvordan mange blir syke av uvissheten og usikkerheten som skapes, og av tanken på at generasjoner med svette og tårer kan bli fraranet dem over natten.
– Det har vært nok politisk spill og manøvrering nå. Dette burde være så enkelt. Norge har valgt å innføre et helt unikt næringsforbud, og nå burde absolutt alle være enige om at det må gjøres opp for det på en ordentlig og ryddig måte. Alt annet enn å endre hele erstatningsordningen vil etterlate en helt enorm skamplett, sier Skadsem.
Kilde: Pressemelding fra Norges Pelsdyralslag og Statsbudsjettet
