Nibio la i dag fram rapporten Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord. Der blir økt bruk av dekkvekster trukket fram som det beste tiltaket for økt karbonbinding. Ved bruk av dekkvekst på 60 prosent av kornarealet har forskerne beregnet at det kan bindes karbon tilsvarende 200 ooo tonn CO² årlig. Det utgjør 4,5 % av landbrukets samlede klimautslipp som er beregnet til 4,5 millioner tonn CO² pr år.
Her er et utdrag av det rapporten skriver om dekkvekster ( fangvekster)
Dekkvekster brukes for å oppnå en kontinuerlig dekning av jorda gjennom hele året for å øke fotosyntesen, beskytte jorden mot erosjon, og ta opp overskudd av næringsstoffer. I sistnevnte tilfelle kalles plantedekket for fangvekster: planter som vokser og tar opp næring (N – Nitrogen og P – fosfor) etter at hovedkulturen (hovedsakelig korn) er høstet (Molteberg mfl., 2004). Dekkvekster kan, på samme måte som gjenlegg, også brukes i form av underkultur i korn slik at dekking av jorden blir kontinuerlig gjennom året. Forutsetningen for å få en god nyttevirkning av dekkvekster er at de er godt etablert og dekker jordoverflaten utover høsten og i mange tilfeller tidlig på våren. Det er likevel gunstig at dekkvekster utvikler seg langsomt, mens kornet har et aktivt næringsopptak.
I den nylig publiserte NIBIO rapporten «Fangvekstenes Økosystemtjenester» (Bøe mfl., 2019) ble potensialet for å binde karbon ved bruk av dekkvekster beregnet. Med dagens dekkvekstareal på 0,8 % av kornarealet (22 400 daa) (Bye mfl., 2019), og med utgangspunkt i Poeplau mfl. (2015) sitt estimat
for binding av karbon i jord (32 kg/daa/år), blir estimert potensial for binding av karbon i jord: 717 tonn-karbon/år (tilsvarer 2464 tonn CO2 årlig). Øker en dekkvekst-arealet til 60 % av det totale kornarealet (1 710 420 daa) kan en potensielt binde 54 733 tonn-karbon/år (200 689 tonn CO2). Dette er dobbelt så mye som tidligere estimert for karbon lagring i jord utenom biokull (Klimautvalget 2016).
Under lange norske vintere kan dekkvekster bli utsatt for fryse-tine sykluser og tidligere forskning viser at raigras som er mye brukt som dekkvekst kan være utsatt for tap av nitrogen og fosfor fra overjordisk biomasse (Sturite mfl., 2007). Dette kan videre føre til økt N2O utslipp utenfor vekstsesongen.
Så langt er det ingen av studiene i Norge som har vurdert dekkveksters potensial for å binde karbon i jorda. Svenske resultater tyder på at dekkvekster har et stort potensial for å binde karbon i kornarealer. Det trenges kortvarige og langvarige forsøk som kan gi oss svar på hvilke dekkvekster som bidrar mest til å
binde karbon i jorden. Vi må finne vekster som konkurrerer minst med korn, som taper lite nitrogen og fosfor fra overjordiske plantematerialet gjennom vinteren og som binder karbon. Her er forskningsbehovet stort.
Du kan lese hele rapporten her
