“Bondeopprøret ble forent i felles sak. Nå trer vi til side som gode venner, skulder med skulder. Vi har tro på at det nå er bondens tur. Det står om landbrukets fremtid, beredskap, norske bygder og nasjonens mat!” Slik avslutter Sven Martin Håland sitt innlegg på #bondeopprør21 sin Facebook-side.
Landbruk24 har vært i kontakt med flere av mennene bak opprøret men ingen vil gi noen kommentarer utover det som står i innlegget på Facebook.
Her er hele innlegget som er lagt ut av Sven Martin Håland.
Bondeopprøret ble lansert med et opprop på 10 punkter.
Vi konsentrerte oss om to overordnete mål.
– Rett tallgrunnlag
– Økonomisk jevnstilling innen 4 år
Bondeopprøret har i over et år utfordret etablerte maktstrukturer og gamle fordommer om bondens økonomi. Et forhandlingsinstitutt som ikke tåler en revisjon etter 30 år har liten verdi. Det overordna ansvaret for at bonden skal få godt betalt for varene hviler på stortinget, men da måtte også ansvaret plasseres der.
For oss ble et brudd i fjorårets forhandlinger et mål i seg selv. Vi så et brudd som starten på de egentlige forhandlingene, ikke slutten. Vi trengte en mer ærlig diskusjon. Vi trengte rette tall for mer reelle forhandlinger fremover. Vi jobba målretta og skaffa resultater. Grasrota trengte å tennes for å mobilisere støtte til vår sak, og 11. april 2021 startet vi Bondeopprøret.
Vi satte som mål at i fjorårets valgkamp og kommende regjeringserklæring skulle landbruk være på dagsorden. Vi gjorde landbruk til noe som angår folket. Vi har sagt at «det er mye penger i mat, bare ikke for bonden». Mange kastet seg inn i debatten med kunnskap og kløkt. Sammen har vi fått mannen i gata til å forstå at den aksjonen i norsk landbruk som virkelig betyr noe er den stille aksjonen. Ikke tutende traktorer, men at 2 bønder slutter hver eneste dag.
Folkemeningen er nå at bonden tjener 120 kr timen. At lønnsgapet er 400.000 kroner, og at det totale gapet opp til gjennomsnittet i samfunnet er 18-20 milliarder, før kostnadsgaloppen. Alle er også enige om at vi fortjener riktige tall, men hva gjøres?
Vi opplevde lenge at faglagene og staten lyttet og at de justerte opp forventingene på vegne av den norske bonden. I det siste har dette endret seg. Det har helt korrekt blitt poengtert at jordbruksoppgjøret bare er for det organiserte jordbruket, men Bondeopprøret har da aldri protestert på dette. Vi har også alltid respektert faglagene sin suverenitet som jordbrukets forhandlingspart, men vi har tatt oss friheten til å utfordre selve innholdet i forhandlingene. Vi har stilt spørsmål med om Finansdepartementet legger lista på forhånd for hvor langt landbruket kan komme i forhandlinger. Vi har stilt spørsmål med et embetsverk som med flertall i budsjettnemda sitter med siste ordet i hvilke tall og hvilken virkelighet som skal brukes i forhandlingene. Vi har kort og godt stilt spørsmål med om dette er et ureint spill hvor bonden presenteres med ugjenkjennelig økonomi. Vi har sagt rett ut at å forhandle om en enorm kostnadsvekst i samme pott som inntekt er en dårlig ide. Tallet vil bli så høyt at ingen kan si nei. Hva som er kostnadsinndekning og hva som er inntektsvekst kan kamufleres og sauses sammen til et resultat som kan se bra ut uten å være det. Vi trenger reelle forhandlinger på riktig grunnlag. Når vi har utfordret har vi møtt mye motstand, men Landbruket vinner aldri med å stille 150 meter bak streken på 100 meteren. Vi trenger en sterkere posisjon og vi trenger reelle forhandlinger.
Vi har holdt oss til sak. Det har ikke vært vår stil å lage fempunktslister med hvorfor andre har feil. Vi har heller brukt tida på å si hvorfor vi tror våre forslag er det beste alternativet, av flere mulige.
Det er Stortinget som har ansvar for matforsyning og beredskap i Norge. Det er dermed også de som er ansvarlige for at bonden som skal levere på dette ikke tjener penger som resten av samfunnet. Det er faglagene sin jobb å plassere dette ansvaret. Det har vi vært tydelige på, og der mener vi det har sviktet i mange år. Da kan en ikke som nå si ja til nye oppdrag, krav eller forskrifter uten finansiering. Et nytt krav uten endret betaling betyr bare inntektsnedgang. Våre representanter må snart tørre å si det høyt! Den norske bonden er underbetalt, vi har vært svake og blitt tatt for gitt. Men finnes det et bedre tidspunkt å snu dette på enn nå? Vi tror ikke det. Derfor har vi trykket på med mål om at faglagene skulle overta ballen. Vi opplever at trykket vi har vært med å bygge opp og sakene vi har kjørt frem nå drukner i diskusjoner om hvem som sa hva og hva som burde vært gjort annerledes. Vi ville presentere tall og diskutere fag, men faglagene vil ikke det samme.
Frem mot jordbruksoppgjøret er det viktig at bonden, matproduksjonen og det økonomiske etterslepet står i fokus. Vi må være konstruktive, tøffe og målretta og ikke ta noe for gitt. Bondelaget har sagt at de «skal like å se et Senterparti som ikke leverer i jordbruksoppgjøret». Vi tror det er naivt og sier at for vår del «liker vi ikke at bonden står foran våronna uten penger til nødvendig gjødsel. Dette med både finansminister, landbruksminister, forsvarsminister og beredskapsminister fra gård, i regjering og fra Senterpartiet.»
Vi ser tydelig at Faglagene har god tone og tette bånd inn mot Senterpartiet. Vi håper dette samarbeidet og den gjensidige forståelsen som er bygget opp der virkelig kommer bonden til gode denne gang, og at det munner ut i muligheter og tidenes oppgjør, ikke begrensninger som så ofte før. Politisk forståelse og handlingsrom har vi hørt mye om. Nå skal dette omsettes i penger på konto.
Det norske landbruket er i krise. Det hviler et tungt ansvar på faglagene for å sette agendaen og innfri tydelige forventninger.
Bondeopprøret og 60 000 sympatisører, mange fra faglagene, har i et år skapt oppmerksomhet rundt bondens hverdag. Nå trenger den norske bonden verdsettes med penger, ikke fine ord. Etterslepet er omtrent 400 000 kroner.
Bondeopprøret ble forent i felles sak. Nå trer vi til side som gode venner, skulder med skulder. Vi har tro på at det nå er bondens tur. Det står om landbrukets fremtid, beredskap, norske bygder og nasjonens mat!
