Styret i Norges Bondelag har vedtatt en strategi for en mer bærekraftig norsk matproduksjon. Strategien tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Den skal sette en retning for hvordan norsk matproduksjon skal bli mer bærekraftig fram mot 2030, skriver Bondelaget i innledningen.
Hovedmålsettingen er å øke selvforsyningsgraden til minst 50 prosent på energibasisis produsert i norsk jordbruk på norsk fôr. Strategien bygger på det næringspolitiske programmet som ble vedtatt på årsmøtet i 2020, og blir presentert på et webinar torsdag morgen.
Satsingsområder og tiltak
Økt selvforsyning
• Øke selvforsyningsgraden til minst 50% på energi basis, produsert i norsk jordbruk på norsk fôr.
• Øke norskandelen i mat og fôr i alle produksjoner.
• Styrke økonomien for bønder slik at vi får økt produksjon av norske landbruksprodukter og økte avlinger per dekar.
• Arbeide for en spredt og desentralisert ordning for beredskapslagring av matkorn, såkorn og frø. Dette må inkludere satsing på gårdsanlegg.
• Iverksette tiltak som gjør at forbrukerne i større grad både vil og kan velge norsk mat.
• Gi innspill til myndighetenes arbeid med nye kostråd som fremmer forbruk av sunn og bærekraftig norsk mat.
• Utnytte handlingsrommet i dagens importvern og ikke inngå nye handelsavtaler som svekker importvernet.
• Finne effektive virkemidler som reduserer grensehandelen.
Økt produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter
• Øke rekrutteringen til grøntnæringen.
• Øke kvaliteten på grøntproduktene.
• Styrke utviklingen av nye produkter.
• Utvide sesongene i grøntnæringen gjennom forlenget lagring og valg av nye sorter.
• Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon.
• Øke etterspørselen hos forbrukerne.
• Øke norskandelen av grønnsaker, frukt, bær og poteter i offentlige innkjøp.
• Effektivisere energiforbruket med overgang til fornybar energi.
Økt produksjon av protein
• Fase ut import av soya fra land med regnskog innen 2030.
• Øke proteininnholdet i grovfôret og øke mengden grovfôr.
• Øke produksjonen av proteinvekster.
• Øke proteininnholdet i fôrkornet og øke mengden fôrkorn samt øke mengden fôrkorn i randsonen.
• Stimulere til matkorn etter ønsket kvalitet gjennom å differensiere prisene eller arealtilskuddet mer.
• Øke innsatsen på forskning og innovasjon for utvikling av nye proteinkilder.
Økt produksjon av fornybar energi
• Styrke virkemidlene som fremmer økt produksjon av fornybar energi på gårdsnivå, slik at den erstatter fossil energibruk.
• Styrke virkemidlene som fremmer utvikling av og overgang til en mer utslippsfri maskinpark.
• Støtte fortsatt utbygging av et godt strømnett i bygdeNorge slik at det blir mulig å levere strøm på nettet.
• Øke bruken av husdyrgjødsel til biogassanlegg med 25 % innen 2030.
• Øke bruken av tre i all ny bygningsmasse i landbruket.
Redusere klimagassutslipp og økt binding av karbon
• Redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jord tilsvarende 5 millioner tonn CO2ekvivalenter innen 2030.
• Følge opp Landbrukets klimaplan.
• At alle bønder gjennomfører klimarådgiving på sin gård.
• Opprette et jordbruksprogram under ENOVA for stimulering og bruk av ny teknologi som kan redusere klimagassutslippene fra biologiske prosesser og øke opptaket av karbon i jord.
• Tilpasse framtidas matproduksjon til klimaendringene.
• Opprette et klima og miljøfond for jordbruket som gjennom skatteintensiv stimulerer til klimasmarte investeringer på gården.
Bedre bruk av husdyrgjødsla
• Styrke økonomiske virkemidler som fremmer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.
• Styrke rammevilkårene for produksjon og forbruk av biogass produsert på husdyrgjødsel.
• Styrke økonomiske virkemidler som fremmer bygging av gjødsellager og tiltak som reduserer utslipp fra gjødsellager
Bevare og styrke biologisk mangfold i jordbrukslandskapet
Øke antall dyr på innmarksbeite og utmarksbeite
Styrke virkemidlene for å bevare biologisk mangfold i jordbrukslandskapet
• Styrke økonomiske virkemidler som fremmer skjøtsel av kystlynghei, slåttemark, beitemark og seterlandskap.
• Samarbeide med miljøorganisasjoner og andre faginstanser i arbeidet med å øke biologisk mangfold i jordbrukslandskapet.
• Hindre gjengroing og at areal går ut av drift.
• Arbeide for en rovdyrpolitikk som sikrer aktivt beitebruk på innmarksbeite og utmarksbeite i hele landet uten store tap til rovdyr.
Redusert bruk av plantevernmidler
• Opprettholde minimal bruk og på sikt redusere bruken av plantevernmidler.
• Legge til rette for mer mekanisk, integrert og biologisk plantevern gjennom å ta i bruk ny teknologi.
• Bidra til at bøndene har gode holdninger og kunnskap om bruk av plantevernmidler.
• Arbeide for felles nordisk sertifisering av plantevernmidler.
Økologisk landbruk
• Sikre at norsk produksjon av økologiske varer er leveringsdyktig og stabil.
• Øke produksjonen av økologiske produkter slik at norskandelen også i dette markedet øker.
• Jobbe for å innføre et tallfesta mål for økologisk produksjon, videreforedling og salg.
• Jobbe for at økologiske matvarer som norske bønder produserer også selges i markedet som økologiske produkter. Merkostnadene i varekjeden må så langt som mulig, dekkes gjennom en høyere pris på produktene.
Bedre jordhelse
• Øke kunnskapen om hvordan hver enkelt bonde kan bedre jordhelsa på sitt bruk.
• Styrke økonomiske virkemidler som gjør det lønnsomt for bonden å forbedre jordhelsa på sin gård.
• Legge til rette for driftsformer som er med på å øke karboninnholdet i jorda, blant annet gjennom økt beitebruk, vekstskifte og bruk av fangvekster og biokull
Bedre dyrehelse og dyrevelferd
Sikre dokumentert god dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon gjennom innføring av dyrevelferdsprogrammer for alle produksjoner
Forebygge forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrproduksjon
Redusert matsvinn
• Stimulere til bedre lagring hos enkeltprodusenter og på fellespakkerier/lager.
• Øke kvaliteten på produktene gjennom økt kunnskap hos produsenter og økt FOUsatsing.
• Redusere matsvinn ved å utfordre grossistene og dagligvarekjedene til å tilby matvarer i andre størrelser og fasonger enn det som er standard
Redusert mengde landbruksplast på avveie
• Sette mål om at 100 prosent av landbruksplasten skal samles inn.
• Sikre en velfungerende innsamlingsordning for landbruksplast.
• Bedre håndteringen av plast på det enkelte gårdsbruk.
• Redusere bruk av fossilplast i landbruket.
• Arbeide for økonomiske insentiver for økt bruk av bioplast.
• Erstatte plastemballasje med mer miljøvennlig emballasje der det finnes alternativer med tilfredsstillende kvalitet og akseptabel pris
Styrket jordvern
• Gi all matjord, både dyrka og dyrkbar, et juridisk vern ved å innskrenke unntaket for regulerings og kommuneplan i jordlova
§ 2, og dispensasjonsmuligheten i jordlova § 9.
• At jordvernet kun kan vike for samfunnskritisk viktige infrastrukturtiltak når det ikke finnes alternativt areal, og utbygging gjennomføres så arealeffektivt som mulig.
• Ved samfunnskritisk viktige infrastrukturtiltak skal det gjennomføres jordforbedringstiltak og nydyrking i lokalsamfunnet, slik at nettoavgangen av dyrket areal blir så liten som mulig.
• Bremse bøndenes egen nedbygging av dyrka jord, og i større grad legge nybygg på annen grunn.
• Flytte myndighet for omdisponering av matjord fra kommunen til Statsforvalteren.
• Inntil dyrka matjord får et juridisk vern, skjerpe det nasjonale jordvernmålet til maksimal nedbygging av inntil 2 000 dekar dyrka jord per år.
• Inntil dyrkbar matjord får et juridisk vern, innføre et nasjonalt jordvernmål for dyrkbar jord
Rettferdig betaling for maten
• Styrke bondens økonomi gjennom de årlige jordbruksforhandlingene.
• Sikre et sterkt importvern.
• Gi anstendig lønn til ansatte i landbruket.
• Øke oppslutningen om bondeeide samvirker og økt forståelse for deres oppgaver med å balansere produksjon og marked.
• Styrke eiendomsregelverket for å sikre lokalt eierskap og bruk av arealressursene.
• Legge til rette for at de som har landbruk som yrke, kan erverve, utvikle og leve av inntektene fra et familiebruk.
• Styrke bondens posisjon i verdikjeden for mat og jobbe for mer ryddige og åpne forhold i verdikjeden, blant annet gjennom en velfungerende lov om god handelsskikk med tilsyn, regulering og merking av egne merkevarer (EMV) og tiltak for å bedre konkurransen på distribusjonsleddet.
• Jobbe for bedre merking, opprinnelsesmerking og produktinformasjon på matvarer.
• Sikre og forbedre priskontrollen i konsesjonsloven for jord, skog og annet areal
Levedyktige bygder og distriktspolitikk
• Legge til rette for næringsutvikling i tilknytning til gården,
med hensyn til både kunnskap og investeringer, for å øke antall arbeidsplasser i distriktene.
• Arbeide for å stanse sentraliseringen og fraflyttingen fra bygdene.
• Styrke konsesjonsloven, jordloven og odelsloven.
• Arbeide for digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet til alle husstander i hele landet.
• Arbeide for geografisk utjevning og lik tilgang til kompetanse, kapital, tjenestetilbud og infrastruktur, uavhengig av bosted.
• Arbeide for at regelverket i større grad blir tilpasset små gründervirksomheter
Likestilling mellom kjønnene
• Utarbeide en strategi som gir økt kvinneandel i landbruket.
• Sikre gode velferdsordninger, spesielt knyttet til svangerskap og fødsel.
• Jobbe for bedre rekruttering av kvinner til agronomutdanninga.
• Skape holdningsendring til kvinnelige bønder slik at flere kvinner ønsker seg inn i næringa
Utdanning
• Jobbe for at landbruksutdanninga på alle nivå skal være relevant og oppdatert.
• Utvikle de desentraliserte landbruksutdanningene og voksenopplæringen i landbruket.
• At det skal innføres kompetansekrav i alle produksjoner, også for planteproduksjon.
• Jobbe for at kunnskapsmateriellet om landbruk og bærekraft som benyttes i undervisning i grunnskolen er basert på faglig riktig kunnskap.
Arbeidskraft
• Tilby arbeidsgiverkurs for alle bønder som har egne ansatte i sin bedrift.
• Fremme bruk av tariffestet lønns og arbeidsforhold på alle arbeidsplasser i landbruket.
• Øke rekrutteringen av norsk arbeidskraft til landbruket.
• Øke fagkompetansen i agronomutdanningen.
• Øke satsingen på teknologi, robotisering og automatisering
Kilde: Norges Bondelag
