Sats på framtidas landbruk – over hele landet!

Kun 3 % av landet vårt er matjord. Vi trenger et aktivt og lønnsomt landbruk over hele landet for å produsere trygg kvalitetsmat på norske ressurser til forbrukeren. Norsk matproduksjon er ei kunnskapsnæring som gir merverdi for samfunnet, og genererer stor verdiskaping både i og utenfor jordbruket.

Redusere inntektsgapet

Regjeringen har slått fast at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet, og at inntektsgapet skal reduseres. Representantskapet i Norges Bondelag krever at årets jordbruksforhandlinger legger til rette for at inntektsgapet til andre grupper i samfunnet reduseres, målt i kroner. Det må særlig legges til rette for inntektsutvikling for små og mellomstore bruk. Strukturelementene i virkemidlene må brukes aktivt og forsterkes. Velferdsordningene må styrkes. Det er avgjørende for å ivareta bondens helse og velferd. Inntekt og velferd er viktig for rekruttering og likestilling.

Økt bruk av norske ressurser

Representantskapet er opptatt av å styrke den geografiske produksjonsfordelingen, og krever at virkemidlene innrettes slik at det blir lønnsomt å bruke jorda over hele landet. Økt produksjonen av korn, både matkorn, fôrkorn og proteinvekster, er av stor betydning for norsk sjølforsyning og beredskap. Det er stort potensial i gras- og beiteressursene som må nyttes bedre. Utmarksbeite må prioriteres, det er bra for sjølforsyning, karbonbinding, kulturlandskap, biologisk mangfold og dyrehelsa. Frakttilskuddene er et målrettet virkemiddel for å ivareta produksjon i hele landet, og må styrkes.

Jorda og bonden er de viktigste ressursene i matproduksjonen. Årets jordbruksoppgjør må sette næringa i stand til å produsere mer trygg og sikker mat. Framtida trenger bonden!

Utnytte markedsmulighetene

Korn, frukt, bær, grønnsaker, potet og honning er produksjonene med størst markedspotensial, og må prioriteres i årets oppgjør. Det er også rom for vekst av flere økologiske produkter. Lønnsomheten i kornproduksjon må styrkes med en kombinasjon av målpris og arealtilskudd, med særlig styrking av kornproduksjon i marginale kornområder. Dette er viktig også for å opprettholde grasproduksjon i andre deler av landet. Prisøkningen på kraftfôr må kompenseres med prisnedskriving i den grad prisøkningen ikke kan tas ut i markedet.

Det er stort vekstpotensial i markedet for grønt, og det bør innføres et vekst- og innovasjonsprogram slik at norsk produksjon kan ta del i denne veksten. Rekruttering av nye produsenter og fortsatt geografisk spredning er viktige elementer i en slik satsing.

For øvrig må handlingsrommet i importvernet utnyttes, for å sikre et konkurransedyktig norsk jordbruk.

Investeringer for framtida

Det er store investeringsbehov i næringa, og behov for å utvikle nye verktøy, spesielt for små og mellomstore bruk. Særlig er pantegrunnlag og toppfinansiering en utfordring i store deler av landet. Vi må sikre at næringa settes i stand til å imøtekomme nye krav, et endret klima, videreutvikle god dyrevelferd og ha et driftsapparat som er tilpasset ressursgrunnlaget på gården. Det kreves også investeringer i FoU, kunnskap og rådgivning.

Ordningen med melkekvoter er svært viktig for spredt melkeproduksjon. En stadig økende andel kvoteleie tapper over tid næringa for store ressurser, og det er behov for å endre ordningen med omsetning og leie av melkekvoter for å sikre at den aktive bonden eier en større del av produksjonsgrunnlaget.

Miljøvirkemidlene må styrkes for å sikre mer miljøvennlig matproduksjon. Regional forvaltning av midlene er viktig for å målrette innsatsen.

Kilde: Norges Bondelag