Norsk Bonde- og Småbrukarlag meldte i går at de trekker seg fra det partsammensatte utvalget som skal utrede endringer i regelverket for melkekvoter. Landbruk24 har bedt Elin Bergerud som representerte NBS i utvalget om en kommentar om hvorfor de valgte å trekke seg.
Her følger hennes skriftlige svar.
Siden rapporten ikke er offentliggjort. enda, ønsker jeg ikke å kommentere innholdet utover det at teksten i sin helhet avviker for sterkt fra vår virkelighetsforståelse og våre målsetninger til at vi kan stille oss bak rapporten. Rapporten vil inneholde en mer detaljert begrunnelse for vårt valg.
Dette er vår tilnærming:
Norsk melkeproduksjon er selve ryggraden i jordbruket. De siste 25 årene har antallet melkeprodusenter sunket fra 25 000 til under 7 000. Samtidig har gjennomsnittskvoten økt fra 71 000 liter til 230 000 liter. Dette er en dramatisk endring som får konsekvenser for både levende distrikter, kulturlandskap, men mest av alt norsk selvforsyning. Både høsting av fôr og nyttegjøring av husdyrgjødsel krever at bonden er på riktig sted til riktig tid. Ny teknologi kompenserer riktig nok for noe av dette, men vi som har støvlene på ser at gapet øker.
Kvoteordningen for melk er det viktigste styringsverktøyet vi har for norsk melkeproduksjon. Formålsparagrafen sier at kvoteordningen skal regulere produksjonen i tråd med etterspørselen, samt sikre politiske mål vedrørende distrikt og struktur. Kvoteordningen skal med andre ord sikre små bruk i hele landet. Statistikken viser at det er det motsatte som skjer.
Privat omsetning av melkekvoter fører til at kvotene samler seg på stadig færre hender. At kvoteprisene i tillegg er markedsstyrt, bidrar til å årelate norsk melkeproduksjon for inntjening. Melkebonden har verken ansvar for eller rygg til å bære økonomien til andre produksjoner, slik ordningen med leiekvoter fungerer i dag. Det haster med endringer.
Muligheten for å leie ut kvote må opphøre. All omsetning av kvote må skje via staten, både for å sikre en fornuftig pris, samt sørge for at fordelingen av kvote skjer i tråd med politiske målsetninger for næringen. Med kun statlig omsetning har man også størst kontroll over produksjonsvolumet, i et marked hvor trenden dessverre er synkende etterspørsel. Denne endringen av kvotesystemet forutsetter radikal styrking av økonomien, som igjen kan forsvare oppgradering av driftsapparat uten produksjonsutvidelse.
Kvoter er ikke fast eiendom. Kvoter er ikke et spekulasjonsobjekt. Kvoter er en politisk styrt produksjonsregulering som kan oppheves over natten, og som dermed må fungere i tråd med egen formålsparagraf for å beholde livets rett.
