Laboratorium
Foto. iStock

Bioteknologirådet vil ha en ny lov om genteknologi.

4. desember 2018

Det er behov for en mer framtidsrettet lov om genteknologi, mener Bioteknologirådet. Teknologisk utvikling og uklare oppfatninger rundt genmodifisert organismer (GMO) øker behovet for en gjennomgang av lovverket, mener rådet.

Tirsdag presenterte Bioteknologirådet sitt forslag til en ny GMO-regulering på et åpent møte på Litteraturhuset.

Etter at flertallet og mindretallet i rådet hadde lagt fram sine syn, var fem forskjellige organisasjoner invitert til å kommentere forslaget. Blant dem var Idun Christie administrerende direktør i Graminor og Lars Petter Bartnes leder i Norges Bondelag.

Idun Christie sa at med tradisjonell planteforedling tar det mellom 10 og 20 år få fram en ny plantesort, mens den siste tids utvikling av genredigeringsteknologien gjør at det kan gå mye raskere og man kan få mere presise resultater med mindre ressursbruk.
Hun trakk som eksempel fram hvetesorten Mirakel. Det er en sort med masse gode egenskaper, men den har en svakhet, den er for lang. Det finnes mange såkalte dverggener tilgjengelig, men de er nesten umulig å krysse inn med vanlig metodikk. Det kan man enkelte gjøre med genredigering, og resultatet kan bli at man slipper å sprøyte med stråforkortingsmiddel. Christie avsluttet med å si at Graminor var godt fornøyd med forslaget til flertallet i rådet.

Lars Petter Bartnes sa at Bondelaget har et klart standpunkt om å si nei til såkalte gamle GMO’er, men de er positive til forskning på teknologien. De har ikke tatt stilling til om genredigering skal tas i bruk, foreløpig er det begrenset med forskningsresultater på genredigeringsteknologien. Hovedbudskapet fra Bondelaget er at dagens genteknologilov er framtidsrettet, det er ingen forbudslov, kravet til konsekvensutredning sikrer «føre var» prinsippet. Åpenhet og valgfrihet for bonde og forbruker er viktig, det betyr at det uansett må være krav til merking avsluttet Bartnes.

 

Bakgrunn

Et samlet Bioteknologiråd mener det er viktig å ha en fremtidsrettet genteknologilov som sikrer tilstrekkelig fleksibilitet, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll.

Det kan blant annet gjøres gjennom å differensiere kravene til konsekvensutredning i større grad enn det som gjøres i dag. Kravene til slik konsekvensutredning bør økes i takt med risikoen, mener flertallet i rådet.

Et samlet råd anbefaler også at myndighetene allerede nå klargjør og benytter de mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk, for større fleksibilitet i behandlingen av søknader om utsetting av GMO.

I tillegg bør det opprettes et offentlig utvalg som kan utrede nærmere forslag til endringer i genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer, mener rådet.

Revolusjon

Rådet påpeker at ulike teknologier for genmodifisering har eksistert i over 30 år. Men de siste årene har det skjedd en rivende utvikling på området. Særlig har den nye teknologien for genredigering, CRISPR, vært revolusjonerende.

Lovene som regulerer feltet, ble imidlertid utformet tidlig på 1990-tallet og har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen.

– Derfor er det økende debatt både i Norge, EU og resten av verden om hvordan genteknologi bør reguleres, blant annet om dagens regelverk er velegnet for forskning og utvikling av morgendagens produkter, skriver rådet i en pressemelding.

Tilspisset debatt

– Debatten har tilspisset seg ytterligere etter at EU-domstolen i sommer avgjorde at alle organismer fremstilt med genteknolog, i skal reguleres som GMO. Stadig flere ønsker nå en debatt om hvorvidt de nesten 30 år gamle bestemmelsene om GMO bør fornyes, heter det videre.

Et strengt lovverk har ført til at det kommer inn svært få søknader om bruk eller utsetting av genmodifiserte organismer, påpeker rådet.

I dag er kun fem typer genmodifiserte nelliker godkjent for import til Norge.

Fakta om genteknologiloven

 Innført i 1993.

* Regulerer framstilling og bruk av levende genmodifiserte organismer (GMO), som planter, samt stoffer og produkter som inneholder eller består av slike.

* Loven skal sikre at framstilling og bruk skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten fare for helse eller miljø.

* Døde/prosesserte GMO (f.eks. til fôr og mat) reguleres av loven om matproduksjon og mattrygghet.

* GMO som er forbudt i EU, er automatisk forbudt i Norge. Norge kan også legge ned forbud mot EU-godkjente GMO, på grunn av et varig unntak i EØS-avtalen.

Les hele forslaget her

 

NTB

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.