Laboratorium
Foto. iStock

Bioteknologirådet vil ha en ny lov om genteknologi.

4. desember 2018

Det er behov for en mer framtidsrettet lov om genteknologi, mener Bioteknologirådet. Teknologisk utvikling og uklare oppfatninger rundt genmodifisert organismer (GMO) øker behovet for en gjennomgang av lovverket, mener rådet.

Tirsdag presenterte Bioteknologirådet sitt forslag til en ny GMO-regulering på et åpent møte på Litteraturhuset.

Etter at flertallet og mindretallet i rådet hadde lagt fram sine syn, var fem forskjellige organisasjoner invitert til å kommentere forslaget. Blant dem var Idun Christie administrerende direktør i Graminor og Lars Petter Bartnes leder i Norges Bondelag.

Idun Christie sa at med tradisjonell planteforedling tar det mellom 10 og 20 år få fram en ny plantesort, mens den siste tids utvikling av genredigeringsteknologien gjør at det kan gå mye raskere og man kan få mere presise resultater med mindre ressursbruk.
Hun trakk som eksempel fram hvetesorten Mirakel. Det er en sort med masse gode egenskaper, men den har en svakhet, den er for lang. Det finnes mange såkalte dverggener tilgjengelig, men de er nesten umulig å krysse inn med vanlig metodikk. Det kan man enkelte gjøre med genredigering, og resultatet kan bli at man slipper å sprøyte med stråforkortingsmiddel. Christie avsluttet med å si at Graminor var godt fornøyd med forslaget til flertallet i rådet.

Lars Petter Bartnes sa at Bondelaget har et klart standpunkt om å si nei til såkalte gamle GMO’er, men de er positive til forskning på teknologien. De har ikke tatt stilling til om genredigering skal tas i bruk, foreløpig er det begrenset med forskningsresultater på genredigeringsteknologien. Hovedbudskapet fra Bondelaget er at dagens genteknologilov er framtidsrettet, det er ingen forbudslov, kravet til konsekvensutredning sikrer «føre var» prinsippet. Åpenhet og valgfrihet for bonde og forbruker er viktig, det betyr at det uansett må være krav til merking avsluttet Bartnes.

 

Bakgrunn

Et samlet Bioteknologiråd mener det er viktig å ha en fremtidsrettet genteknologilov som sikrer tilstrekkelig fleksibilitet, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll.

Det kan blant annet gjøres gjennom å differensiere kravene til konsekvensutredning i større grad enn det som gjøres i dag. Kravene til slik konsekvensutredning bør økes i takt med risikoen, mener flertallet i rådet.

Et samlet råd anbefaler også at myndighetene allerede nå klargjør og benytter de mulighetene som finnes innenfor dagens regelverk, for større fleksibilitet i behandlingen av søknader om utsetting av GMO.

I tillegg bør det opprettes et offentlig utvalg som kan utrede nærmere forslag til endringer i genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer, mener rådet.

Revolusjon

Rådet påpeker at ulike teknologier for genmodifisering har eksistert i over 30 år. Men de siste årene har det skjedd en rivende utvikling på området. Særlig har den nye teknologien for genredigering, CRISPR, vært revolusjonerende.

Lovene som regulerer feltet, ble imidlertid utformet tidlig på 1990-tallet og har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen.

– Derfor er det økende debatt både i Norge, EU og resten av verden om hvordan genteknologi bør reguleres, blant annet om dagens regelverk er velegnet for forskning og utvikling av morgendagens produkter, skriver rådet i en pressemelding.

Tilspisset debatt

– Debatten har tilspisset seg ytterligere etter at EU-domstolen i sommer avgjorde at alle organismer fremstilt med genteknolog, i skal reguleres som GMO. Stadig flere ønsker nå en debatt om hvorvidt de nesten 30 år gamle bestemmelsene om GMO bør fornyes, heter det videre.

Et strengt lovverk har ført til at det kommer inn svært få søknader om bruk eller utsetting av genmodifiserte organismer, påpeker rådet.

I dag er kun fem typer genmodifiserte nelliker godkjent for import til Norge.

Fakta om genteknologiloven

 Innført i 1993.

* Regulerer framstilling og bruk av levende genmodifiserte organismer (GMO), som planter, samt stoffer og produkter som inneholder eller består av slike.

* Loven skal sikre at framstilling og bruk skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten fare for helse eller miljø.

* Døde/prosesserte GMO (f.eks. til fôr og mat) reguleres av loven om matproduksjon og mattrygghet.

* GMO som er forbudt i EU, er automatisk forbudt i Norge. Norge kan også legge ned forbud mot EU-godkjente GMO, på grunn av et varig unntak i EØS-avtalen.

Les hele forslaget her

 

NTB