Purke med smågriser
Foto: Fagbladet Svin, Erling Mysen

«Billigere» å produsere over konsesjonsgrensene

8. juli 2019

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt nye satser for overskridelse av konsesjonsgrensene for svine- og fjørfeproduksjon. Det blir jevnt over lavere satser for stor overproduksjon. Intensjonen med satsene er at det ikke skal lønne seg å produsere mer enn konsesjongrensene, men de skal ikke fungere som straff.

Hålogaland lagmannsrett har i en konkret sak kommet til at den konkret utmålte erstatningen i saken var så høy sammenlignet med hva de samarbeidende foretakene hadde oppnådd ved samarbeidet, at den måtte anses som straff i relasjon til EMK artikkel 6 og 7. 
Det er noe av bakgrunnen for at satsene reduseres.

Satsene
Ny § 8 i husdyrkonsesjonsforskriften lyder som følger: Drives produksjonen ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller innvilget konsesjon, ilegges standardisert erstatning etter følgende satser i kroner pr. dyr:

Dyreslag

Sats pr. dyr inntil 20% overproduksjon

Sats pr. dyr mer enn 20% overproduksjon

Gamle satser

Slaktekylling

3,50 kr

1 kr

4 kr

Kalkun

25 kr

10 kr

30 kr

Verpehøne

100 kr

50 kr

90 kr

Slaktegris

250 kr

100 kr

300 kr

Avlspurke

11250 kr

6000 kr

10500

Avlspurke i satellitt i purkering

15000 kr

10000 kr

18500

Avlspurke i nav i purkering

1600 kr

1100 kr

1800

Drives produksjonen i to eller flere driftsbygninger, benyttes laveste sats i tabellen i første ledd for det antallet dyr som er produsert over grensen.

Endringene i satsene for standardisert erstatning medfører en todeling av satsene avhengig av om det er tale om større eller mindre overskridelser av konsesjonsgrensen. Ved overskridelser opp til og med 20 prosent over konsesjonsgrensen, ilegges standardisert erstatning etter høy sats, mens det benyttes en lavere sats for overskridelser ut over 20 prosent av konsesjonsgrensen.

Drives produksjonen i to eller flere driftsbygninger, benyttes den lave satsen for hele overskridelsen.

Det er Landbruks- og matdepartementet som har fastsatt satsene på bakgrunn av beregninger fra NIBIO. Erstatningssatsene baserer seg på en beregning av dekningsbidragene i den enkelte produksjon. Todelingen av satsene er gjort ut fra hensyn til økte faste kostnader ved større overskridelser. Videre er det gjort en justering ut fra endringer i markedssituasjonen

I høringsnotatet om denne saken skriver departementet følgende:

«Dersom produsenten driver sin produksjon i én driftsbygning foreslås en videreføring av gjeldende dekningsbidragsmetode, men bare for overskridelser opp til og med 20 %. Ved en overskridelse utover dette legges en lavere sats til grunn, som er basert på en standard beregning av driftsoverskudd. Hovedbegrunnelsen for skillet er at det normalt foreligger en viss kapasitet i driftsbygningen utover konsesjonsgrensen, og at det vil være mulig å utnytte denne uten å pådra seg ytterligere vesentlige faste kostnader. NIBIOs forslag på 20 % er fastsatt skjønnsmessig basert på en vurdering av flere elementer som fremgår av rapporten.

Drives produksjonen fra to eller flere driftsbygninger, typisk ved driftsfellesskap, foreslås det at det ilegges en standardisert erstatning med en lavere sats. Denne satsen bør anvendes allerede fra en overskridelse på én konsesjonsenhet. Begrunnelsen for dette innslagspunktet med lavere sats er at det i normaltilfellene er slik at de faste kostnadene øker ved flere
driftsbygninger. Dette innslagspunktet er det som i normaltilfellene best følger produksjonens kostnadsnivå.

Ved en reduksjon i satsene i tråd med forslaget kan ikke departementet se bort fra at enkeltprodusenter vil finne produksjon over konsesjonsgrensene regningsvarende. Det vil derfor kunne bli aktuelt å benytte lovens sanksjoner som pålegg om tiltak for opphør av ulovlig produksjon, tvangsmulkt og anmeldelse i større grad enn i dag. Spesielt mener
departementet at dette er viktig ved gjentakelsestilfeller.»

Kilde: Landbruksdirektoratet