Etter at det ble kjent at Anders Nordstad gikk av som generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ingen av partene kommentert avgangen utover en knapp pressemelding. Nå har Nordstad kommet med denne oppsummeringen om sin tid i det organiserte norske landbruket.
De gamle virker ikke
Det som sitter igjen etter min tid i det organiserte jordbruket, er alle de flotte menneskene jeg har truffet. Engasjerte, kunnskapsrike, nysgjerrige, nyskapende, lidenskapelige og ekstremt hardtarbeidende mennesker. Mennesker som du ikke treffer andre steder enn i jordbruket. Folk som tar verdivalg. Og ansvar. Det har gitt meg mye energi til å kjempe videre.
Men jeg har også møtt de nidkjære, de som ikke ønsker forandring og de som er mest opptatt av å arrestere alt og alle som kommer med nye og alternative måter å se ting på. De blir først irettesatt, så latterliggjort og så oversett. Og det er da jeg lurer litt på hvordan norsk jordbruk skal komme seg videre. Over kneika. Hvis mulig. Når enhver form for nytenkning blir tiet i hjel. Gjerne så raskt som mulig og helst så ettertrykkelig som mulig.
Hvis man nemlig våger å utfordre etablerte sannheter blir man sett på som en trussel. Kanskje ikke umiddelbart, men veldig raskt.
Og det er jo interessant – og en smule nedslående. For hvem skal da sette fri den energien som skal til for å skape endring? En endring som jordbruket har ropt etter i mange år. Mange tiår. Og som vil kreve veldig mye energi. Positiv energi. Og ekte vilje til endring.
Når denne energien blir forsøkt nøytralisert nærmest før den oppstår. Og senest når den gjør det, altså.
Det finnes 3 viktige spørsmål å svare på:
1. Hvor er vi?
2. Hva vil vi?
3. Hva gjør vi?
1. Vi har et jordbruk der stadig færre produsenter lager jordbruksprodukter med stadig mindre bruk av norske ressurser og med stadig lavere lønnsomhet. Fravær av lønnsomhet, for å kalle en spade en spade.
2. Vi vil ha et jordbruk basert på økt bruk av norske ressurser som gir økt selvforsyning og økt lønnsomhet – både for jordbruket selv, men også for samfunnet vårt som helhet. For alle som bor i Norge!
3. Vi må gjøre bruken av norsk jord lønnsom og redusere bruken av jord i andre land. Produsentprisene må økes. Tilskuddene må økes og dreies fra volum til kvalitet og produksjonsmåte.
Det er faktisk ikke mer komplisert.
Men noen må gjøre det. Noen med mye energi, som i tillegg våger å tenke nye tanker. De gamle virker ikke – som historien forteller oss. Klart og tydelig. Jeg kommer til å fortsette å kjempe for norsk jordbruk og matproduksjon. Både fordi mat er det viktigste som finnes og fordi et land uten egen matproduksjon er som et land uten grenser – en selvmotsigelse!
