Årsmøtet i Norges Bondelag støtter forslaget om å endre grunnlagsmaterialet i jordbruksoppgjøret. De har også vedtatt at det skal arbeides for et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenlignes med lønnsmottakere.
I sin innstilling til årsmøtet hadde representantskapet et forslag til vedtak som var lite konkret. Men styremedlem Erling Aas-Eng oppfordret fra talerstolen årsmøte om å støtte det innsendte forslaget fra de fire fylkeslagene. Bjørn Gimming fulgte opp med å si at dette arbeidet vil bli prioritert svært høyt framover, og den kommende lederen i Norges Bondelag, gjentok at styret anbefaler alle å stemme for det innsendte forslaget.
Frank Sigvaldsen fra Agder la deretter fram et forslag om at det må arbeides for at Stortinget vedtar inntektsmåling på nivå.
Styret foreslår følgende tillegg til det innsendte forslaget fra fylkene: “Videre må det arbeides for at Stortinget vedtar et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenlignes med lønnsmottakere.”
Erling Aas Eng sier at vi nå har et moment for å kreve inntektsmåling på nivå, det er en tabbe å ikke gå for dette nå.
Årsmøtet vedtok med stort flertall å ta med setningen om inntektsmåling på nivå.
Dermed har årsmøtet vedtatt følgende om grunnlagsmaterialet og inntektsnivå:
Årsmøtet i Norges Bondelag understreker at arbeidet for å løfte inntektene i jordbruket må prioriteres høyest. Jordbruksforhandlingene er avgjørende for å nå inntektsmålet. Et system med årlige jordbruksforhandlinger er en fordel både for jordbruket, forbrukerne og myndighetene. Det gir oss som næring medinnflytelse, men også et medansvar for utformingen av landbrukspolitiske virkemidler. De overordna måla fastsettes av Stortinget, gjennom stortingsmeldinger og politisk behandling.
Årsmøtet i Norges Bondelag peker på betydningen av at partene har et omforent tallgrunnlag til jordbruksforhandlingene. Grunnlagsmateriale må gi et mest mulig korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling. Tilliten til grunnlagsmaterialet er viktig også for forhandlingsinstituttet, der størrelse og innretning på næringsavtalen fastsettes. Politikk og virkemidler må utformes på et mest mulig korrekt grunnlag.
Jordbrukets forhandlingsutvalg ba i årets krav om at det må gjøres tilpasninger i grunnlagsmaterialet som bedre fanger opp de økonomiske forholdene knyttet til næringsutøverne i jordbruket. På bakgrunn av dette foreslås det i Prop. 200 S (2020-2021) å sette ned et utvalg som skal gjennomgå grunnlagsmaterialet. Norges Bondelag vil arbeide for at Stortinget gjennom sin behandling av Prop 200 S sikrer at jordbruksforhandlingene bygger på et grunnlagsmateriale som i større grad fanger opp de økonomiske forholdene knyttet til næringsutøvere i jordbruket.
Årsmøtet i Norges Bondelag vil at styret skal arbeide aktivt inn mot utvalget slik at det blir utreda og foreslått endringer i grunnlagsmaterialet som synliggjør de økonomiske realitetene dei aktive bøndene i jordbruket står overfor, og gir et korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling. Leie av melkekvote og jordleie må inn som en del av kostnaden i totalkalkyla.
Årsmøtet vil at styret arbeider for et nytt tenelig resultatmål «Vederlag til arbeid», der det er gitt egen avkastning for egenkapitalen, i tillegg til resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital. Videre må det arbeides for at Stortinget vedtar et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenlignes med lønnsmottakere.
Årsmøtet i Norges Bondelag vil at det jobbes for at dette grunnlaget skal innarbeides i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene i 2022.
