Har du problemugrasene floghavre eller hønsehirse er det bare ammoniakkbehandling av halm som er aktuelt hvis du vil bidra til å redusere fôrmangelen. Her er en artikkel fra Norsk Landbruksrådgiving om hvordan kornåker eller halm kan behandles. Lang artikkel men mange gode tips.
Driver du kornproduksjon, bør du i år ha som utgangspunkt at all halmen bør berges, gjerne i rundball eller store firkantbunter.
Har du alvorlige problemugras, som hønsehirse eller floghavre, må du imidlertid tenke deg om, advarer fagkoordinator korn Einar Strand i NLR.
– Å sende halm med innhold av hønsehirse eller floghavre til yrkesbrødre vil være en bjørnetjeneste, uansett krise eller ei.
– Hønsehirse er verdens tredje verste ugras, og det sprer seg alt for fort i Norge for tida. Vi må alle gjøre det som står i vår makt for å hindre spredning. Å sende halm med innhold av hønsehirse eller floghavre til yrkesbrødre vil være en bjørnetjeneste, uansett krise eller ei!
Heldigvis vil ammoniakkbehandling ta livet av frø både fra hønsehirse og floghavre.
Husk rengjøring av maskiner
Ugraset spres ikke kun ved transport av fôr. Mye sprer seg også med maskiner som flyttes fra teig til teig. Gode rutiner for grundig rengjøring er derfor avgjørende viktig. Husk både de store og lett tilgjengelige flatene, og de små og dårlig tilgjengelige krinkelkrokene. Ingen krok er for liten til ikke å kunne gjemme et hønsehirsefrø. Blir det frøet til en plante, kan den planten spre 20 000 frø neste år.
Er du entreprenør, er rengjøringa et arbeid som du sjølsagt tar betalt for. Er du bonde, skal du med glede og takknemlighet betale for at entreprenøren rengjør maskinene sine.
Gjør bindende avtale!
Sjøl om vi anbefaler så mange som mulig å kople ut halmsnitteren på treskeren i år, anbefaler vi samtidig at du har sikret deg en bindende avtale om pressing før du gjør det. Skal halmen legges i streng, må du være sikker på at den plukkes opp igjen. Hvis halmstrengen bare blir liggende, gir det betydelige ulemper året etter.
NLR kommer med avtaleformular for kjøp/pressing av halm.
Alternativ 1: Ensilering av hele planten
Så lenge kornplanten er grønn, er det en mulighet å høste den til grønnfôr eller heilgrøde. Dette er særlig aktuelt om du ikke kan forvente nevneverdig kornavling, eller dersom du har stort innslag av grønt plantemateriale i en åker som ellers har heller stusselig økonomisk verdi.
Da slår og høster du nærmest som om det var eng, og legger i silo eller i rundball.
Lite korn: Slå etter skyting
Sverre Heggset, rådgiver i Landbruk Nordvest, har sammen med Atle Haugnes i NLR Trøndelag gjennomført flere forsøk med grønnfôr og heilgrøde.
– Om det ser ut til å være lite korn i akset, ville jeg vurdert å høste til grønnfôr, jo før jo heller, sier Heggset.
– Da tar du vare på verdifull grønn halm. Venter du for å høste som heilgrøde, vil normalt sett verdien på kornet i akset øke, og kompensere for at verdien på halmen taper seg. Slik forholda mange steder er nå, er risikoen at verdiøkninga i kornet er for liten til å kompensere for verditapet i halmen. Grønnfôr kan høstes fra begynnende skyting. Jo før jo heller.
Heilgrøde kan ha svært høy fordøyelighet
Åshild Randby, forsker ved NMBU på Ås, forteller fra et nylig gjennomført forsøk der:
– For maksimalt stivelsesinnhold, er det ideelle å høste ved mjuk til hard deigmodning, ved Zadoks 85 til 87. For maks fôrverdi, er det beste tidspunktet rundt Zadoks 83. Begge disse gir et fôropptak nær 100 prosent, fordi fôret her er svært godt fordøyelig. Etter hard deigmodning (Zadoks 87) går fordøyeligheten ned. Kommer vi opp til der kornet er lagringstørt, vil storfe har lågt opptak. Til småfe går det fremdeles ganske fint, fordi de bedre klarer å knuse hele korn ved tygging. Å høste så seint vil imidlertid føre til betydelige tap under høsting.
Forsøk utført på Ås viser at det går helt fint å fôre mjølkekyr i seinlaktasjon med en grovfôrrasjon bestående kun av heilgrøde.
Press hardt!
– Utfordringa er å klare å presse avlinga hardt nok, og samtidig ha minimalt med tap. Planten er stiv og grov, så det er vanskelig å få ut all lufta. Et tiltak for å få hard pressing er å ikke ha for mye i strengen, og kjøre sakte nok når pressa begynner å fylle seg, men dette gir samtidig noe større drysstap, sier Åshild Randby.
– Det er liten hensikt i å bruke ensileringsmiddel dersom tørrstoffprosenten er fra rundt 40 og oppover. På mer fuktig plantemateriale kan det være fornuftig med ensileringsmiddel, supplerer Randby.
– Også om du presser på et tidligere stadium, er det viktig å få ut så mye luft som mulig. Da er det også mer aktuelt med ensileringsmiddel, nevner Sverre Heggset i NLR.
Vurder å bruke ensileringsmiddel
Både Randby og Heggset peker først og fremst på Kofasil Ultra eller tilsvarende.
– Dette er en type middel der det blir utviklet gass i ensileringsprosessen. Denne gassen vil spre seg i hele ballen, og dermed også virke også der middelet ikke har vært i direkte kontakt med plantematerialet. Kofasil Ultra og liknende har vist seg å ha god effekt mot mugg og sopp, noe som særlig er et poeng når du presser stivere planter, kommenterer Heggset.
Om du går for syremiddel, anbefaler Randby og Heggset å velge et produkt som inneholder tilstrekkelige mengder propion- og benzosyre. I praksis snakker vi her om et av de såkalte pluss-midlene.
Bruk 12 lag plast
Lager du rundball, er det viktig å følge med på innpakkinga, og sikre at du bruker nok plast. I og med at kornplanten som regel er stivere enn gras, vil du ikke få like tett pressing av ballen. Dermed vil det være noe mer luft, og ekstra viktig å ha ei god tetting. Dessuten gir det stivere halmstrået større risiko for å punktere de første plastlagene. Der er derfor viktig å bruke ekstra plast, for å redusere faren for mugg. Det normale i grovfôrberginga ellers er å bruke åtte lag plast på normalt fortørka eng, og 12 eller flere lag på ensilasje eller tørrhøy.
På grønnfôr og heilgrøde anbefaler vi 12 lag plast som et utgangspunkt. Hvis vi rekner at kostnaden pr. to lag plast er omlag 12 til 14 kroner, betyr en økning fra åtte til 12 lag en merkostnad på ca. 25 kroner pr. ball. Målt opp mot verdien av ballen, som gjerne er oppe i 4-500 kroner, er det en aldeles ubetydelig kostnad.
Fôrsentralen i Steinkjer melder at det er rikelig tilgang på plast i markedet i år.
Kjør så skånsomt som mulig
For å unngå tap under innhøstinga, er det en fordel å kjøre så tidlig som mulig, mens kornet fremdeles sitter godt fast i akset. Sats på så mild handtering av plantene som mulig. Har du tilgang til slåmaskin uten stengelbehandler er det en fordel. Still ledeplatene slik at du får en skår som så godt det lar seg gjøre kan plukkes av pickupen på pressa, og helst slik at du slipper å trakke i skåren med traktorhjula. Må du bruke slåmaskin med stengelbehandler, stiller du denne til å jobbe så mildt som mulig.
Det vil være en fordel å unngå raking, da all mekanisk handtering kan treske ut korn fra akset.
Her er ikke fortørking noe tema, så pressa kan kjøres umiddelbart etter slått. Noen har erfart at det er lettere å plukke opp avlinga om pressa kjører i motsatt retning av slåmaskina.
Også gjennom pressa gjelder det å ha skånsom behandling. Særlig kan pickupen slå ut mange kjerner om den arbeider for intensivt. Det er også aktuelt å legge ned knivbrua.
– De store tapene registrerer vi i slåmaskina. Tapene fra pressa er lette å se. Disse er ikke så ille som de ser ut som, mens det tapes mer gjennom slåmaskina enn du tror, har Sverre Heggset erfart.
Alternativ 2: Ammoniakkbehandling av tørr halm
Om halmen har en vannprosent på 15 eller lavere, er den lagringsstabil og kan oppbevares uten innpakking. Halmballer med dette tørrstoffnivået kan til og med tåle å ligge ute i ei og anna regnskur uten å ta skade, da regnet vil prelle av. Kanskje like viktig som å være bekymret for skader av eventuell nedbør er å sikre at halmballene lagres så de ikke trekker for mye fukt fra bakken.
All halm som skal brukes til fôr bør behandles for at dyra skal kunne nyttegjøre seg næringa i halmen. Det mest vanlige i våre dager er ammoniakkbehandling. Slike baller bør lagres minst fire uker før bruk. For at ammoniakkbehandlinga skal fungere godt, bør halmen heller ikke tre for tørr. Er vannprosenten nærmere 10, er det ikke gunstig. Derimot er det avgjørende at plantematerialet dødt.
Ammoniakkbehandling har den fordelen at det dreper frø av hønsehirse.
FK tilbyr ikke lenger ammoniakkbehandling
I en periode fram til for fem år siden tilbydde Felleskjøpet ammoniakkbehandling som en tjeneste. Dette er det nå slutt på, men de som utførte arbeidet for FK viderefører tilbudet i egen regi.
Det er strenge krav til dem som driver med ammoniakkbehandling, både når det gjelder kunnskap, dokumentasjon og godkjenning av utstyret. Derfor er dette en tjeneste som tilbys av en håndfull entreprenører spredt over noen av korndistriktene i landet. Sjekk med din lokale NLR-avdeling hvem som driver slikt arbeid i ditt område. De som tidligere kjørte for Felleskjøpet på Østlandet finner du på nettsida www.nh3.no
Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet Agri har god innsikt i metodene.
– Den første prosenten med ammoniakk er til å hindre mugg og gjær. Den neste prosenten er for å løse opp lignin, og bidra til en vesentlig forbedret fôrverdi. Den tredje prosenten er «for å være sikker». Ved traktorbehandling er det nok med 2,5 prosent ammoniakk i forhold til ballens vekt, mens ved spydbehandling er det tre fulle prosenter som tilsettes.
Snakk med entreprenøren i god tid
De som driver med ammoniakkbehandling har som regel god oversikt over kundene sine. I år er det grunn til å tro at mange flere enn de faste kundene ønsker hjelp. Ta derfor kontakt med den som skal ammoniakkbehandle i god tid, slik at entreprenøren både kan gi deg gode råd, sikre tilstrekkelig tilgang på ammoniakk, og ikke minst planlegget eget arbeid så dette blir rasjonelt.
Ammoniakkbehandling med traktor
Med et spyd med veieceller og dyser i frontlasteren, og ammoniakktank på trepunkten bak, stables en og en upakket rundball på en pølsepakker. Denne metoden gir lavt forbruk av plast og ammoniakk.
Her er arbeidsgangen slik: Etter tresking sørger du for å få presset halmen i rundballer. La den gjerne tørke et par dager først, om du har godt tørkevær. Kontakt ammoniakk-entreprenøren først, for å få retningslinjer om hvor hardt ballen skal presses, hvor stor den kan være og hvordan du bør legge ballene i påvente av gassing.
Så snart ammomiakkentreprenøren har ledig kapasitet, blir halmen behandlet og pakket i pølser. Dette gjelder der som halmen har et vanninnhold på 15 prosent eller mindre. Det er fullt mulig å få et godt resultat også med halm med inntil 30 prosent vanninnhold, men da må ammoniakkbehandlinga skje innen tre døgn. God dialog med entreprenøren din er derfor meget viktig.
Spydbehandling fra lastebil
I noen distrikter tilbys ammoniakkbehandling fra lastebil. Her har bilen en ammoniakktank, og man behandler ferdigpakkede rundballer eller stakker med halm. Prinsippet er mye det samme som for traktorbehandling, men det brukes noe mer ammoniakk. Det som skal behandles må ligge nært nok veg som er farbar med lastebil.
Forgiftingsfare ved for mye grønt
Du bør ikke ammoniakkbehandle frøhalm, umoden halm eller halm med innslag av grønne plantedeler. Her kan det utvikles giftstoffer når sukkeret fra de grønne plantedelene reagerer med ammoniakken. Gifta kan medføre unormal oppførsel, kramper eller i verste fall død for dyra som spiser fôret. Gifta går i mjølka, noe som kan føre til at spedyr som drikker mjølk kan dø uten at mordyret viser symptomer.
Derfor er det viktig at plantematerialet som skal ammoniakkbehandles er dødt. Er du i tvil, er det en fordel å la halmstrengen bli liggende til tørk et par dager før pressing.
Alternativ 3: Dyppluting av halm
Dette er en gammel metode som igjen er aktuell, særlig hvis de som driver ammoniakkbehandling ikke rekker over alt.
Dyppluting er ikke bare rett fram det heller, men overkommelig med tilstrekkelige kunnskaper og forberedelser.
Kortversjonen: Bruk halm som er tørr ved pressing. Ikke press for hardt. Her skal væska få mulighet til å trekke inn. Hver ball lutes i en halv til en time. Til å lage lut bruker du kaustisk soda. Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet Agri melder at det er noe begrenset tilgang på verdensmarkedet, noe som har ført til høyere priser, men at FKA regner med å sikre seg det som behøves. Også andre tilbydere av driftsmidler til landbruket selger kaustisk soda. Det anbefales også å tilsette noe urea. For begge disse midlene må du be om produkter tilpasset fôrproduksjon, til forskjell fra midler for teknisk bruk.
Etter luting må halmen få renne av seg før oppbevaring. Når halmen er luta, må den oppbevares i tre-fire dager før fôring, for at de kjemiske prosessene skal få gå sin gang.
Mange som tidligere hadde dypplutingskar på garden har nå tatt bort disse. Det kan derfor være aktuelt å se på andre løsninger, som høvelige containere, tårnsiloer som er ute av bruk eller liknende.
Et Nofo-hefte fra 1989 er fremdeles aktuelt som veiledning i dyppluting.
Alternativ 4: Halm med mye grønt
Om du har flere generasjoner av kornplanten, eller om der er mye ugras av «ufarlig» type, kan det være et alternativ å ensilere dette i plastpakkede rundballer, slik vi har beskrevet som «Alternativ 1», altså tilsvarende grønnfôr/heilgrøde. Dette gjelder også om du velger å treske avlinga, og halmen i seg sjøl er tørr. I slike tilfeller kan det være aktuelt å bruke ensileringsvæske. Se ellers det som er beskrevet over.
Frøhalm: Tørking eller rundball
Det frarådes på det sterkeste å ammoniakkbehandle frøhalm. Her er det tre metoder som er aktuelle: Tørking til høy, dyppluting eller rundballeensilering. Skal du tørke frøhalm til høy, er det gunstig med tilgang på høytørke for å redusere mekanisk tap og sikre lagringstørt materiale.
Frøhalm som dypplutes trenger betydelig sterkere lut enn eksempelvis bygghalm (2-2,5 % NaOH mot 1,5 % NaOH). Se ellers eget avsnitt om dyppluting.
Frøhalm til rundballeensilering bør tas så snart som mulig etter tresking. Se ellers det som står om pressing i avsnittet «Alternativ 1: Ensilering av hele planten».
Hvilke kornslag til fôr?
I utgangspunktet er alle kornslag aktuelle til fôr når situasjonen er som nå. De beste alternativene er bygg og havre, med hvete som nummer tre. Hvetehalm er dessuten den halmen som egner seg best til strøhalm. I år er det likevel svært aktuelt å berge det som berges kan til fôr, og heller satse på andre typer strø der det behøves, eksempelvis flis. Dessuten, så lenge halmen er i ball eller bunt, er det mulig å vente med å bestemme om halmen skal brukes til fôr eller strø til vi vet mer om hva som etterspørres.
Lurt å huske for rundballer som skal transporteres
Mye av halmen kommer til å bli transportert langt, og gjerne også lastet om. Desto mer handtering, desto større risiko for skade på plasten. Her er det to tiltak som kan monne: Det ene er sjølsagt å presse en fast og fin ball med jevn form. Da er skaderisikoen betydelig mindre enn for en ball som er løs og skakk. Det andre er å bruke nok plast, dersom ballen skal ensileres og deretter handteres flere ganger.
Sett seriøse priser
I et år som dette er det fort gjort at noen prøver å sko seg på andres ulykke. Det er ingen tjent med. For å få en riktig pris, enten det er snakk om halm, ordinært grovfôr eller andre fôrmidler, har både NLR og Tine verktøy for å sette riktig pris ut fra fôranalyser. Derfor: Skal du kjøpe eller selge fôr, og vil gjøre det seriøst, ta fôrprøver og bruk rådgivernes anbefalinger som utgangspunkt i prissettinga.
