Jordbruket og staten er i gang igjen med tilleggsforhandlinger om kompensasjon for ekstraordinær kostnadsvekst på gjødsel og bygningsmaterialer, etter at forhandlingene ble satt på pause 17. september. Den ekstraordinære kostnadsveksten på strøm blir nå et tema i forhandlingene.
Partene har hatt møte i dag og har gjennomgått temaer som er en del av prosessen, herunder også strømkostnader. Partene diskuterte også videre framdrift. Forhandlingene må være ferdige senest fredag 29. oktober, og resultatet blir deretter lagt fram for Stortinget som en del av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet.
–Tvingende nødvendig
-Nå er veksten i strømkostnadene helt ekstraordinær. Det er tvingende nødvendig at det kommer løsninger for kompensasjon til bonden for disse utgiftene i tilleggsforhandlingene, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
– Når tilleggsforhandlingene nå starter opp igjen, vet vi at kostnadsveksten for strøm blir langt høyere enn beregnet i vår. Den unormalt høye økningen svekker bondens økonomi betydelig. Dette er alvorlig, det er en situasjon vi knapt har hatt før og det gjelder vår evne til å produsere mat. Vi krever at tilleggsforhandlingene må håndtere disse ekstraordinære kostnadene i tillegg til gjødsel og byggevarer, sier Bjørn Gimming.
Egne beregninger viser en kostnadsvekst på elektrisk kraft i overkant av 400 mill. kroner mer enn beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket i vår i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
Det er sterk kostnadsvekst på flere energikilder enn elektrisk kraft, og det påvirker blant annet den kraftige prisveksten på gjødsel. Prisene på gjødsel stiger mer enn forutsatt i beregningene som Budsjettnemnda for jordbruket gjorde i september, og som er grunnlaget for forhandlingene.
– Det er stor usikkerhet knyttet til hele kostnadsbildet framover for bonden. Det gjør at vi allerede nå trenger tydelige føringer på at den totale kostnadsveksten som påløper og ikke blir kompensert nå, må inngå i de økonomiske rammene for jordbruksoppgjøret 2022, mener Bjørn Gimming.
-Vi opplever at partene har en ganske lik virkelighetsforståelse av alvoret i situasjonen for norske jordbrukere og forventer at Landbruks- og matdepartementet vil strekke seg så langt de klarer innenfor mandatet de selv er underlagt, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
-Det er avgjørende for norsk matproduksjon at den nye regjeringa sender tydelige signaler som kan gi jordbruket tro på bedre lønnsomhet framover. Dette er noe den nye regjeringsplattformen tydelig signaliserer, i tillegg til behovet for retningsendring. Vi håper dette reflekteres i tilleggsforhandlingene, avslutter Hoff
Kilde: Pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet, Bondelaget og Småbrukarlaget.
