Det nye flertallet må skru opp ambisjonsnivået for økologisk landbruk dersom de skal overholde lovord fra egne partiprogram vedrørende miljø, helse, dyrevelferd og selvforsyning. Vi krever at målet om 15 prosent økologisk produksjon må gjeninnføres, skriver leder i Økologisk Norge Marcus Hustad i dette innlegget.
Økologisk Norge ønsker et tydelig og ambisiøst mål for økologisk produksjon for å støtte under klima og miljømål og utvikle landbruket i en bærekraftig retning. Vi krever derfor at målet på 15 % produksjon og offentlig innkjøp av norsk økologisk mat, innført og videreført i Soria Moria I og II, må gjeninnføres.
Sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks og Matdepartementet er vi enige om at økologisk landbruk er en spydspiss for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Faglaga anerkjenner også at det er behov for en forsterkning og videreutvikling av norsk økologisk landbruk. Ambisjonsnivået må økes for økologisk landbruk i Norge.
Se mot Europas ambisiøse økomål
I EU og våre naboland ser vi en økende anerkjennelse av økologisk landbruk, hvor det settes ambisiøse mål for mindre sprøytemidler, bedre dyrevelferd, mindre antibiotikabruk, mer biomangfold og bedre jordhelse. Gjennom ambisiøse øko-mål blir økologisk landbruk deres viktigste middel for å oppnå disse målene. Norge som allerede henger bak, vil stå i fare for å bli utkonkurrert på økologisk mat. Da taper norsk landbruk, norsk miljø og utviklingen av norsk landbruk.
Økt omsetning, men produksjonen uteblir
Stadig flere velger og ønsker å velge økologisk mat. Landbruksdirektoratet har ikke fullverdig statistikk for omsetning av økologiske varer for årene 2019-2020, og vi vet dermed for lite om den totale omsetningen av økologiske produkter og hvor økningen i salget kommer fra. Men alle de store dagligvarekjedene meldte selv om en økning i sin omsetning av økologiske varer (mellom 10 og 20%) i 2020. Samtidig har økologisk landbruk, etter flere år med nedgang, stabilisert seg på under 5% av landbruket. Summen av mer økologisk forbruk uten mer økologisk produksjon blir mer import av økologiske produkter, som også kan ses i en økning av importbedrifter som importerer økologisk mat.
Offentlig innkjøp som virkemiddel
Offentlige innkjøp kan bidra til å dreie landbruket i en mer bærekraftig retning. Dersom alle offentlige kantiner stiller krav om norsk økologisk andel i sine innkjøp, vil dette være med og utgjøre en viktig buffer for markedet, og dermed lette tilgangen til økologiske råvarer over hele landet. Både Ap, SV og Sp har som mål å innføre skolemat på norske skoler. Dette vil gjøre markedsandelen til det offentlige enda større, noe som fører til en større forbrukermakt og tilhørende ansvar. Politikken i forrige rødgrønn regjering sa at det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Økologisk Norge forventer en tilsvarende ansvarsbevissthet i kommende regjeringsperiode.
Staten må ta landbrukets økonomiske situasjon på alvor
Økologisk Norge støtter bøndene og mener at statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger ikke har tatt den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor. Inntektsgapet og behov for investeringer i landbruket legger til grunn en satsing fra statens side for å opprettholde, og ikke minst rekruttere til norsk landbruk fremover.
Opprop for en ny retning for landbruket
En bred allianse bestående av miljø- og solidaritetsorganisasjoner, fagbevegelse og jordbruket, sto samlet om krav til ny retning for landbruk og leverte sammen opprop til Stortinget når jordbruksoppgjøret 2021 ble behandlet 16. juni 2021. Kravene var:
- Et mål om 25 % økologisk jordbruksareal i 2030
- At nedlegginga av gårdsbruk og setre må stanses og all jordbruksjord må holdes i drift
- At sjølforsyningsgraden økes til minst 50 %, basert på norske ressurser
- At inntektsgapet mellom jordbruket og øvrige grupper i samfunnet tettes i løpet av fire år
- At mulighetsrommet i tollvernet må brukes
- At norsk jordbruk fortsatt må bestå av sjøleiende bønder og familiejordbruk
- Virkemidler som er tilpasset landet vi bor i. For eksempel må kvotetaket for kumjølk reduseres til 450 tonn og kvotetaket for geitemjølk reduseres til 200 tonn.
- En kraftig opptrapping av virkemidler til å fornye gårdsbruk over hele landet
- Rammevilkår som sikrer næringsmiddelindustri over hele landet
Kilde: Økologisk Norge
