Fylkesledermøtet i Bonde- og småbrukarlaget krever en opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet og at avstanden til andre grupper blir redusert med minst 50 000 kr/bruk i år.
Følgende uttalelse ble vedtatt på fylkesledermøtet i dag.
NORSK LANDBRUK VED EIT VEGSKILJE !
Mange bønder kjenner seg ikke igjen i tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket. Viktige momenter her er utgifter til leie av jord og melkekvote, arbeidsforbruk og skille av godtgjøring til egenkapital og arbeid.
Koronapandemien og fjorårets reduserte forhandlinger har skapt store forventninger til årets forhandlinger. Korona er både en trussel og en mulighet, som må møtes med økt produksjon på norske ressurser.
Nå viser nye tall at denne magefølelsen hos bøndene har vært rett. Selv med de kjente tallene er den kalkulerte inntektsveksten de siste åra halvert. Behovet for økt lønnsomhet i næringa er godt dokumentert.
Stortinget har vedtatt klare inntektsmål for norske bønder. Beregninger viser at inntektene i landbruket fremdeles sakker akterut i fht andre grupper og inntektsgapet er minst like stort som før.
Småskalalandbruk, landbruk over hele landet, matvareberedskap og matvaresikkerhet er uttrykk som ofte er i bruk av politikere og andre for å beskrive verdiene i det norske landbruket. Mange gardsbruk i Norge står framfor et generasjonsskifte i årene som kommer. Da står de nevnte verdiene i fare. Sjøl om livet som gardbruker har mange positive sider så kan vi ikke skjule økonomien i drifta for etterkommerne våre.
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde og Småbrukarlag forventer at årets jordbruksforhandlinger resulterer i at vi får:
Opptrappingsplan for tetting av inntektsgapet og økning av sjølforsyningsgraden – korrigert for import av råvarer til kraftfôr – til 50 % innen 2026.
Inntektsgapet til andre grupper blir redusert med minst 50 000 kr/bruk i år
Inntektsøkninga til bønder med drøvtyggere skal i størst mulig grad skje ved bruk av grovfor og beite. Prisnedskriving av korn må reduseres og kompenseres med en kraftig økning av støtte for å bruke grovfor og beite. Uten en slik endring er det vanskelig å få til en reell økning av selvforsyningsgraden.
At det inntektstapet feilberegna timebruk har påført oss tidligere år, blir fullt kompensert.
At kostnadsveksten blir kompensert fullt ut.
Kilde: Norsk Bonde- og Småbrukarlag
