Funnene til KPMG samsvarer veldig bra med våre påpekninger til Mattilsyndet i juni 2019, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. – Det KPMG har funnet, og deres anbefalinger om endringer, vil kunne løse en del av de utfordringene vi som næring og enkeltbønder har opplevd med Mattilsynet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
I et brev til Mattilsynet i juni 2019 pekte NBS på følgende punkter:
-Det må foretas en ekstern gransking av hele Mattilsynet sin organisering og gjennomføring av tilsynsrollen.
-Norsk Bonde- og Småbrukarlag støttet i sin tid etableringen av Mattilsynet bl.a. med den begrunnelsen at det var svært viktig å få på plass et enhetlig tilsyn, altså at husdyrbrukere over hele landet skulle bli møtt med det samme regelverket og den samme måten å gjennomføre tilsynet på og at inspektørene har den nødvendige kvalifikasjonen for å drive tilsyn med produksjonsdyr. En registrerer dessverre at denne målsettingen fortsatt ikke er nådd. Det må ryddes opp i ulike kulturforskjeller mellom ulike regioner.
Ved tilsyn hos enkeltbønder, må bonden alltid ha anledning til å ha med en kollega eller nøytral person. Bonden må få kopi av rapporten før tilsynsmyndighet forlater gården.
-Behandling av klagesaker må endres. Det kan ikke være HK i Mattilsynet som behandler klagesaker.
Anbefalingene fra KPMG må nå gjennomføres, vi er helt avhengig av et Mattilsyn som har tillit både i samfunnet og ute hos den enkelte produsent, avslutter Hoff.
Trenger et Mattilsyn vi har tillit til
– Det KPMG har funnet, og deres anbefalinger om endringer, vil kunne løse en del av de utfordringene vi som næring og enkeltbønder har opplevd med Mattilsynet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Eksempelvis er dette anbefalinger om forutsigbare og enhetlige tilsyn, og åpenhet om kravpunktmaler.
– Vi skal nå gå nærmere inn i rapporten og forslagene, sier Bartnes.
Bondelaget er opptatt av å ha et velfungerende Mattilsyn som er rustet til å gjøre en god jobb.
– Som matprodusenter er vi avhengig av at forbrukerne har tillit til måten vi produserer maten på. Da er det ytterst viktig at forbrukere og bønder har tillit til de som skal kontrollere oss, Mattilsynet. Jeg har tro på at disse anbefalingene kan gjøre Mattilsynet bedre, sier Bartnes.
Rapporten gir konkrete områder i Mattilsynets forvaltningspraksis som må endres og utbedres. KPMG gir seks konkrete anbefalinger for endring av Mattilsynet, og sier at dersom anbefalingene gjennomføres, kan det gi grunnlag for et Mattilsyn med styrket tillit fra næring og samfunn.
-Vi forventer at dette følges opp av Mattilsynet og av bevilgende myndighet slik at Mattilsynet får nødvendige ressurser til gjennomføring, sier Bartnes, og legger til at dette på sikt vil styrke Mattilsynet og tilliten folk og bønder har til dem.
Blant anbefalingene er et bedre opplæringsprogram blant ansatte, enhetlig regelverksfortolkning, og å flytte klagebehandlingen til en egen klageinstans. Dette er i tråd med Bondelagets innspill.
Norges Bondelag har vært i møte med KPMG og spilt inn til rapporten underveis. Vi kjenner oss også igjen i store deler av rapporten som er lagt fram i dag. I vårt innspill påpekte vi blant annet at det er en vei å gå for å forbedre og kvalitetssikre tilsynet og rapportene. Det dreier seg om åpenhet rundt prosedyrer, kollegastøtte, og å legge igjen skriftlig oppsummering etter tilsyn hos bonden. Vi la vekt på at ved vurdering av klager, må de sikres en uavhengig behandling, og kanskje de mest inngripende vedtakene bør klagebehandles av en uavhengig instans. Bondelaget håper at Mattilsynet øker samarbeidet med flere aktører rundt bonden, som privatpraktiserende veterinærer, for å risikovurdere dårlige dyrehold.
Kilde: Pressemeldinger fra faglaga.
