I 2020 var 64 prosent av melkekyrne i lausdriftsfjøs og 35 prosent i båsfjøs. 57 prosent av melkeprodusentene driver fortsatt i båsfjøs. Vestland og Agder har størst andel båsfjøs, mens andelen lausdriftsfjøs er størst i Trøndelag. Det viser tall fra Landbrukstellinga i 2020.
I følgje tal frå Landbruksteljing 2020 var det i alt 213 500 dyreplassar for mjølkeku. Av desse var 64 prosent i lausdriftsfjøs, 35 prosent i båsfjøs og knapt 1 prosent i anna husdyrrom og utegang. Gjennomsnittleg tal dyreplassar for mjølkeku i lausdriftsfjøs og båsfjøs var respektive 42 og 19. I 2013 var det i alt 280 800 dyreplassar fordelt på 46 prosent i lausdriftsfjøs og 54 prosent i båsfjøs.
Dei tre fylka Trøndelag, Rogaland og Innlandet hadde til saman 58 prosent av alle dyreplassane for mjølkeku i 2020, og i desse fylka var respektive 71, 64 og 61 prosent av dyreplassane i lausdriftsfjøs. Vestland hadde lågast del dyreplassar i lausdrift med 52 prosent.
Flest bedrifter med båsfjøs i 7 fylke
I 2004 blei det bestemt at storfe skulle oppstallast i lausdriftsfjøs innan 2024. Seinare fekk eigarar av båsfjøs bygde før 22.4.2004, og som har vore i samanhengande bruk til storfe, utsett fristen til 2034. Nedgangen i dyreplassar i båsfjøs frå 2013 til 2020 må sjåast samanheng med dette kravet.
Det var i alt 7 145 jordbruksbedrifter med dyreplassar for mjølkeku i 2020. Bedriftene fordelte seg på 57 prosent med båsfjøs, 46 prosent med lausdriftsfjøs og 1 prosent med anna husdyrrom og utegang. Nokre bedrifter hadde meir enn éin fjøstype i bruk. Per 2020 var det 4 050 bedrifter med 75 100 dyreplassar for mjølkeku i båsfjøs, desse bedriftene må legge om til lausdriftsfjøs innan 1.1.2034.
I sju fylke var båsfjøs mest utbreidd. Vestland og Agder hadde størst del bedrifter med båsfjøs, med respektive 70 og 67 prosent. Fylka Vestfold og Telemark, Trøndelag samt Oslo og Viken hadde flest del bedrifter med lausdriftsfjøs med over 50 prosent kvar.
34 prosent av mjølkeprodusentane med mjølkerobot
I Noreg blei dei første mjølkerobotane tatt i bruk på byrjinga av 2000-talet. I 2013 hadde 1 370 (knapt 15 prosent) av mjølkeprodusentane mjølkerobot. Robot har blitt tatt i bruk i stadig fleire fjøs, og ofte har det vore naudsynt å auke talet på kyr for at overgangen til robot skal bli lønsam. I 2020 hadde 2 434 jordbruksbedrifter mjølkerobot, noko som utgjorde 34 prosent av jordbruksbedriftene med mjølkeku. Desse bedriftene hadde 55 prosent av alle dyreplassane. Gjennomsnittleg tal dyreplassar for bedrifter med mjølkerobot var 48 mjølkekyr, mot 21 mjølkekyr for dei utan robot.
Kilde: SSB
