I sin tale til årsmøtet i Felleskjøpet Agri utfordret styreleder Anne Jødahl Skuterud daglivarekjedene til å gjøre som Felleskjøpet, nemlig å bruke faste kronepåslag på varene de selger. Det har spart norske bønder for 200 millioner kroner i år, sa Skuterud.
-Jeg vil rette en advarende pekefinger til dagligvarekjedene om ikke å la seg friste til å øke sine marginer og påslag i den vanskelige situasjonen vi er i. Her må de gjerne se til oss i Felleskjøpet, vi har i hele denne perioden med kraftig økte priser beholdt kronepåslag på kraftfôr og gjødsel. Det har vi gjort for vi mener det er Felleskjøpets ansvar både å sikre leveranser av viktige driftsmidler, men også å holde prisene så lave som mulig.
-Hvis vi tar utgangspunkt i prisutviklingen på gjødsel så utgjør forskjellen mellom faste kronepåslag og normale prosentvise marginpåslag på gjødsel svært nøkternt vurdert en besparelse for kundene våre på 100 millioner kroner. Det samme regnestykket på kraftfôr gir en like imponerende effekt. Vår størrelse og prispolicy gjør at prisene vi opererer med blir et pristak som også andre i landbruket nyter godt av. Dette illustrerer på en god måte hva Felleskjøpet faktisk betyr for norske bønder, sa Skuterud.
Forsvarte volumtillegg.
Skuterud brukte en del av talen til å forsvare strategien med å gi større volumtillegg til store produsenter.
-Kan vi oppføre oss sånn i et samvirke? Dette er vanskelige problemstillinger som vi i styret og administrasjon har brukt mye tid på. Samvirkets historie handler om å bygge en allianse mellom næringsdrivende son hver for seg er for små til å oppnå markedsmakt, men som sammen får en sterkere posisjon. Det har aldri vært et samvirkeprinsipp at alle skal ha like priser og betingelser. Men alle har lik rett til medinnflytelse, og vi skal selvfølgelig følge samvirkelovens krav om at forskjellsbehandling skal være saklig begrunnet, sa hun.
-Det å være konkurransedyktig for de store med det formål å øke volumet, og dermed redusere enhetskostnadene for alle, er både saklig og i samvirkets beste interesse. Innføringen av differensierte betingelser har gitt resultater, det siste året har vi klart å stanse ytterligere nedgang i kraftfôrmarkedet.
Samhandlingsavtalen på korn har bremset den raske nedgangen i vår markedsandel. Det er riktig at samhandlingsavtalen innebærer en viss omfordeling fra små til større kornprodusenter, svekkelsen i 2021 var på 2 øre pr. kg, noe som totalt utgjør 13 millioner av en samlet verdi av en kornavling hos oss på ca 2 milliarder, så utgjør dette en mindre andel. Nytten er langt større også for de små fordi vi sikrer at vi kan opprettholde den lokale mottakskapasiteten. For små og mellomstore kornprodusenter er det viktig fordi det for dem er vanskeligere å forsvare investeringer i egen tørke og lagerkapasitet, sa Skuterud.
