Regjeringen gir tillatelse for felling av én av de tre ulveflokkene innenfor ulvesonen som rovviltnemndene ønsket å felle, men sier nei til de to andre.
– Departementet er kommet til at det kun er hjemmel for lisensfelling av Letjennareviret. Det er ikke lovhjemmel for felling av Mangenreviret eller Rømskogreviret, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en pressemelding.
Lisensfellingen av ulv innenfor ulvesonen starter 1. januar.
– Ulv er en fredet art, og det er en høyere terskel for å felle ulv innenfor ulvesonen enn utenfor, sier Elvestuen.
Bondelaget: -Styrer mot ulvereservat
– Vedtaket om å felle kun én flokk framstår som et dårlig politisk kompromiss internt i regjeringa, mer enn en reell vurdering av lokale forhold og rettslig grunnlag, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
– I praksis blir ulvesonen nærmest stadfestet som et ulvereservat med dette vedtaket. Det gir store belastninger for beiteområder og lokalsamfunn både innenfor og utenfor sonen. Det er et politisk svik fra regjeringspartiene H, FrP, V og KrF etter distriktsopprøret som forrige ulvebeslutning skapte, sier Lars Petter Bartnes.
– Det er respektløst overfor folk i de berørte distriktene å komme med en beslutning dagen før jakten skal starte. Mange som bor og lever inne i og utenfor ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, understreker Bartnes.
Politikk, ikke juss
Også i fjor valgte regjeringa å overprøve rovviltnemndenes forslag og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn det Stortinget har bestemt. Det var starten på et distriktsopprør hvor flere hundre ordførere engasjerte seg og rundt 10 000 mennesker demonstrerte foran Stortinget i januar.
– Når regjeringa for tredje gang på rad ikke bruker det rettslige handlingsrommet til å følge opp rovviltnemndenes vedtak, er det et alvorlig brudd på Stortingets rovviltforlik. Dette var muligheten til å rette opp den forvaltninga som hittil har vært ført, vi registrerer at regjeringa ikke er i stand til å følge opp og skyver jussen foran seg, sier Bartnes.
Bestandsmålet er allerede nådd
I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2019 viser at det ble dokumentert 5 helnorske ynglinger og 6 grenseynglinger i 2018. Siden grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.
– Ulvebestanden er allerede høyere enn det fastsatte bestandsmålet, det gir rom for å ta ut de tre foreslåtte flokkene. Med dette vedtaket vernes også en grenseflokk. Vi kan ikke la svenskene bestemme forvaltningen av en flokk som kun hadde et bitte lite hjørne av hele sitt revir inne på svensk mark i fjor. En grenseulv har like stort skadepotensial som en helnorsk ulv, understreker Lars Petter Bartnes.
I Norges Jeger- og Fiskerforbund blir vedtaket møtt med skuffelse og frustrasjon. De reagerer på at avgjørelsen kommer så tett opp mot jaktstart, etter en høst som har gått med til timevis med planlegging av lisensfellingene.
– Jegerne er frustrerte og forbannet, og med rette. Departementet utviser det vi på godt norsk kaller dårlig folkeskikk. Ord som involvering og gjensidig respekt flagges høyt i møter og dokumenter, men når vi kommer til realitetene så avspises vi med urimelig korte frister og manglende dialog. Det er både uakseptabelt og konfliktskapende, sier leder Knut Arne Gjems.
Saken havnet på klima- og miljøministerens bord etter at Naturvernforbundet påklaget rovviltnemndenes vedtak om å felle ulveflokkene i Letjenna, Mangen og Rømskog. Nå reagerer forbundet sterkt på at regjeringen opprettholder fellingen av Letjennaflokken.
– Det er ingen grunn til å felle disse ulvene, verken faglig eller juridisk. Dette er en etablert og forutsigbar ulvefamilie som lever inne i ulvesonen. Den norske ulvebestanden har gått tilbake. Dette vedtaket er svært negativt for den videre utviklingen til ulvebestanden, sier fagleder Arnodd Håpnes.
(©NTB
