Dyrevelferdsmeldingen er fremskyndet med ett år etter at næringskomiteen har behandlet et forslag fra Venstre om bedre dyrevelferd for produksjonsdyr.
– Selv om vi har strenge krav til dyrevelferd i Norge, er det fortsatt dyr som lider, krav som ikke følges opp og standarder som er for lave. Jeg er glad vi har fått stortingsflertallet med oss på å gjøre forbedringer, sier Venstres Alfred Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik, som er to av forslagsstillerne.
Regjeringen har varslet en slik stortingsmelding i 2024.
– Nå er det heldigvis flertall for at en dyrevelferdsmelding må komme allerede våren 2023, og regjeringen får en rekke konkrete bestillinger på hva dyrevelferdsmeldingen skal inneholde, sier Bjørlo og Thorsvik.
Følgende merknader har fått flertall i næringskomiteen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, er nøgd med at det vil bli utarbeidd ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett. Fleirtalet meiner likevel at ei slik melding må leggast fram for Stortinget tidlegare enn i 2024. Fleirtalet vil også peike på at det på enkelte område er riktig og nødvendig allereie no å skjerpe krava til dyrevelferd i lovverket, av omsyn til dyrevelferd og på grunnlag av oppdatert kunnskap.
Flertallet understreker viktigheten av god dyrevelferd. Flertallet viser til høringsuttalelser fra blant annet Dyrevernalliansen, som påpeker at kravene til areal og levemiljø for svin i dagens forskrift er faglig utdaterte, og at svinehold i tråd med dagens forskriftskrav innebærer i praksis at mange griser holdes på liten plass i et stimulifattig miljø, noe som medfører økt risiko for dyrevelferdsproblemer. Flertallet er kjent med at særlig slaktegris har stort behov for arealøkning, og at purker har behov for mykt underlag for å unngå sår. Slaktegris trenger også miljøberikelse i form av rotemateriale, og aktivitetsobjekter for å trives. Flertallet viser til at det krever betydelige investeringer for å oppgradere fjøs for å etterkomme strengere krav til svinevelferd. Flertallet er gjort kjent med at svært mange svinefjøs bør oppgraderes de neste årene, og mener at det vil være hensiktsmessig med en overgangsperiode der nødvendige oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg tilpasses strengere krav.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.»
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er svært viktig å ha høye krav til dyrevelferd for alle husdyrslag, og at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra myndighetene etter brudd på lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) lettere skal fratas dyr enn i dag, samt nektes å drive.
Eit tredje fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringen vert beden om å utgreie og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema:
-å utgreie korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd.
-å utgreie korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.
-å utgreie Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.
-å utgreie merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.
-å utgreie korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.»
«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO2-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.»
(©NTB)
