Tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Anders Nordstad har analysert utviklingen i priser på korn og melk i Norge og EU, og utviklingen i importen av landbruksprodukter. Resultatet viser at det ikke er noen sammenheng. Importen øker uansett om det er stor eller liten prisforskjell.
Nordstad har i sin tid som generalsekretær i NBS stilt spørsmål ved en rekke etablerte sannheter i norsk jordbruk og jordbrukspolitikk. Nå utfordrer han den etablerte sannheten om at vi ikke kan øke prisen på norske jordbruksprodukter av frykt for økt import.
-Ifølge gjeldende teori i norsk jordbruk og jordbrukspolitikk er prisen på norske jordbruksråvarer den viktigste faktoren for konkurransekraften til disse varene. Denne teorien tilsier at hvis norske priser blir for høye sammenlignet med tilsvarende priser i EU, så vil de norske produktene bli erstattet av import og norske produsenter vil miste volum – som synes å være den aller viktigste størrelsen for norsk jordbruk, sier Nordstad til Landbruk24.
Nordstad har undersøkt om denne teorien stemmer.
-Jeg har analysert korn og melk – de to mest sentrale råvarene i matproduksjonen i Norge. De er samtidig de to eneste som fortsatt har målpris. Dette særnorske fenomenet. Ja – jeg er klar over at det finnes målpriser innen produksjonen av grønnsaker også, men disse er av mer akademisk interesse.
Hva viser analysen?
-Jo, den viser at det på korn faktisk er en svakt negativ korrelasjon mellom de relative kornprisene og etterspørselen etter importerte kornprodukter – pasta, deiger, bakevarer, knekkebrød, kjeks, pizza etc. Etterspørselen etter importprodukter øker når norsk kornpris blir lavere i forhold til europeisk kornpris! Importen øker når norsk korn blir billigere! Stikk i strid med gjeldende teori.
-Analysen på melk gir omtrent nøyaktig samme resultat. Her er korrelasjonen null. Eller 0,03 for å være nøyaktig. Det vil si at det ikke er noen målbar sammenheng mellom råvareprisene i Norge/EU og etterspørselen etter importerte melkeprodukter – melk, yoghurt, smør, ost etc. En interessant tilleggsobservasjon her er at importen økte da man endret fra krone- til prosenttoll i 2012/13, påpeker Anders Nordstad.
Hvorfor har ikke dette blitt analysert før?
-Når man lager slike analyser, blir man ikke særlig populær i norsk jordbruk. Forståelig nok, kanskje. Det er som å tale paven midt imot.Det bryter med nesten alt det man har trodd er riktig og med det den praktiske landbrukspolitikken har basert seg på i alle år. Derfor blir det oppfattet som en trussel istedenfor å bli oppfattet som en mulighet. Kanskje den siste muligheten norsk jordbruk får. Før det er for sent.
-Uansett ville det være fornuftig å slutte med å utforme praktisk jordbrukspolitikk basert på en teori som ikke lar seg verifisere og heller utforme en politikk basert på hvordan verden virkelig ser ut. Det er nemlig ikke lurt å basere politikk på noen man tror.
Det er bedre å basere politikken på noe man vet, det vil norsk jordbruk tjene på. Det er helt sikkert! avslutter Nordstad.
