I sitt innspill til jordbruksforhandlingene ber Nortura om et ekstra løft for sau og ammeku. De krever at inntektsgapet må tettes , styrket importvern og nye virkemidler for å balansere markedet
Her er noen hovedpunkter i innspillet.
Årets jordbruksoppgjør må legge til rette for at forskjellen mellom bondeinntekt og alminnelig lønnsinntekt i samfunnet reduseres betydelig på kort sikt og tettes på lengre sikt. Økt og mer forutsigbar inntekt er avgjørende for å styrke næringen og derigjennom oppnå Stortingets landbrukspolitiske målsettinger. Samtidig må husdyrproduksjonene tilpasses endringer i produksjonskrav og forbrukertrender.
– Inntektsgapet må tettes på kort sikt, både gjennom økte markedsinntekter og økte budsjettmidler
-Den langsiktige konkurransekraften til egg- og kjøttprodusenter må styrkes
-Styrket importvern og nye virkemidler for å balansere markedet er en forutsetning for å lykkes med å heve bondens inntekt.
I tråd med Stortingets målsetning er det presserende å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Inntektsløftet må
starte allerede i årets jordbruksoppgjør, og må gis høyeste prioritet. Inntektsgapet er størst for de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene sau og ammeku og disse trenger derfor et ekstra løft. Kostnadsveksten som har rammet jordbruket må hensyntas. Kompensasjon for ekstraordinær kostnadsvekst må komme som et tillegg til en solid ramme for jordbruksavtalen 2022-2023.
Storfe
Det er behov for bedret økonomi i storfekjøttproduksjonen. Dette kan ikke løses kun gjennom økt prisuttak i markedet.
-Prioritere økning i kulturlandskapstilskudd, beitetilskudd og driftstilskudd ammeku for å bedre økonomien og stimulerer til økt grovfôrandel og god dyrevelferd.
-Innføre et tilskudd til ku og kalv på beite
-Øke bevilgningen til kvalitetstilskudd storfe samtidig som det innføres en mer trinnløs økning av satsene ved å ta i bruk tallskala med desimaler for klasseinndeling
-Endre strukturen i tilskuddene slik at det blir mest økning for de minste bruka, ev. gjeninnføre tak
-Investeringsmidler til kontrollert økning i antall ammekyr og ombygging til løsdrift. Prioritere områder hvor melkeproduksjonen går mest tilbake.
Sau og lam
Det er behov for bedret økonomi i sauenæringen. Dette kan ikke løses kun gjennom økt prisuttak i markedet.
-Innføre driftstilskudd for sau med et innslagspunkt for bruk med mer enn 30 vinterfora sauer.
-Øke beitetilskuddene, både det generelle og utmarksbeitetilskuddet.
-Øke investeringsstøtte for å opprettholde produksjonen i områder med stor nedgang i sauetallet. Mellomstore bruk bør prioriteres da det er i denne brukskategorien en ser størst nedgang
-Styrke tiltak som fremmer bedre overvåkning(radiobjeller) og fellestiltak på beite
-Øke tilskuddet til norsk ull.
Gris
En bedret markedsbalanse gir rom for å løfte økonomien i svinenæringa uten at dette gir produksjonsøkning. Like fullt er det et stort behov for målretta tiltak knytta til ulike investeringsbehov og en ønsket utvikling for næringen.
-Investeringsvirkemidler til oppgradering hos eksisterende produsenter knyttet til:
o Dyrevelferdstiltak, omlegging til SPF, gjødselhåndtering, energi- og klimatiltak, ventilasjon og lignende
o Utvidelser for eksisterende produsenter opp til konsesjon for kombinert og
slaktegrisprodusenter ved markedsbehov
-Økt distriktstilskudd i Nord Norge, Agder, Vestland og Møre og Romsdal.
Egg
-Frakttilskuddet må økes med 20 mill. kroner for å sikre utjevning av fraktkostnader over tid mellom produsenter.
Produksjonstilskudd må utformes slik:
– Nord-Norge: 25 kr/høne fra 1-1000 høner og 11 kr/høne opp til 7500 høner
– Sør-Norge: 11 kr/høne på alle opp til 7500 høner.
Fjørfe
-Det må etableres fraktordning for fjørfe til slakting med en beregnet kostnad på 22 mill. kroner.
-Det må innføres en ny ordning – «Tilskudd til energiflis».
Dyrevelferd
-For å stimulere til målretta dyrevelferdstiltak mener Nortura at det bør prioriteres investeringstilskudd og virkemidler som støtter opp under denne utviklingen
-God dyrevelferd forutsetter at bonden har tilstrekkelig økonomi, tid og ressurser til å gi dyra et egnet miljø, godt stell og oppfølging ved sykdom og skader
-En frisk og uthvilt røkter gjør en bedre jobb og velferdsordningene er derfor viktige for dyrevelferden. Avløserordningen skal sikre at husdyr får riktig stell dersom bonden blir syk, eller av andre grunner ikke kan ta seg av dyrene. Det er kritisk for dyrevelferden at det er tilstrekkelig dekning av kvalifiserte avløsere.
Høyere norskandel i fôret
-Kanaliseringspolitikken må videreføres
-Kulturlandskapstilskudd er viktig for å øke inntekt og holde areal i drift
-Tilskudd til bruk av beite må bidra til at det er god lønnsomhet for bonden å prioritere beite både i inn- og utmark
-Målrettet rådgivning for økt kvalitet på grovfôret og gode prosjekter (eks grovfôr 2.0) må vektlegges
-Det må være lønnsomt å produsere mer norske kraftfôrråvarer med vekt på høy andel protein
-Norsk kornproduksjon kan styrkes igjennom økt arealtilskudd for å stimulere kornproduksjonen i hele kornområdet uten at det gir stort kostnadstrykk for husdyrproduksjonen
-En må stimulere til utvikling av alternative proteinkilder for bruk i fôrproduksjon, som for eksempel fra tang og tare, gjær, insekter og kjøttbeinmel.
