Melkeproduksjon i september var 9 prosent større enn i fjor, så økt forholdstall og økt pris har medført at det ble nok melk i den kritiske septembermåneden. Siste prognose fra TINE viser at det vil bli produsert 1 506 millioner liter melk i år. Den store spørsmålet nå er hva som blir forholdstallet for 2021?
Leveransen for september var 112,4 mill. liter og er 9,2 mill. liter (+8,9 %) mer enn i 2019. Hittil i år er det levert 11,7 mill. liter (1,0 %) mindre enn på samme tid i fjor.
Prognose for 2020
Prognosen for 2020 er 1 506 mill. liter med et intervall på 1 502 og 1 510 mill. liter
Forutsetninger for prognosen:
– Noen flere slakt i august og september enn forutsatt i forrige prognose.
– Noe redusert avdrått i forhold til forrige prognose, men forsatt auke utover høsten sammenlignet med i fjor.
– Produksjonen de siste to ukene i september var litt lavere enn ventet.
– Volumet for desember er justert for ventet avvikling av produksjonen for aktive produsenter som har solgt kvoten. Det er per august ventet at 186 produsenter er aktive utover høsten.
Tilpassing til auka produksjon har først og fremst skjedd gjennom redusert slakting. Dyretalet ble sterkt redusert i 2019. Det har derfor vært stor usikkerhet knyttet til dyretallet og om produsentene ville klare auken som justert forholdstall tilsier med dyretallet som er. Det ser per september ut som produsentene har lavere produksjonsauke enn tidligere forutsatt, og prognosen for resten av høsten er
derfor satt litt ned.
Følgende punkt gir auka usikkerhet:
Fôrsituasjonen er svært god i Sør-Norge, både med omsyn til avlingsmengde og kvalitet. I Trøndelag derimot, og indre strøk av Nordland samt område i Troms og Finnmark, er det fôrmangel. Det er satt i gang tiltak med grovfôrformidling samt at fôrfirma har tilpassa blandinger beregnet for lite grovfôr. Høgt tørrstoff særlig på 1.slåtten gjør at en del kan ha mer fôr enn de er klar over. Gode avlinger ellers i landet tilseier at det er mulig å få tak i fôr der det er mangel. Responsen på kvoteauken i Trøndelag og Møre og Romsdal har vært lavere enn i andre fylker hittil, men har tatt seg noe opp i september. Det er mye høstkalving som gjør at det fortsatt kan bli økt produksjon i disse områdene utover høsten.
Det er vanskeleg å vite effekten av kvotesalget på inneverande år, f.eks. når aktive produsentar slutter, og hvilken effekt salg av innleide kvoter vil få for aktive produsenter som står igjen med lavere kvoter i 2021. Det er venta at om lag 2/3 av aktive produsenter vil fortsette ut året.
Det har vært stort fokus på utnytting av norske fôrressurser. Dette kan redusere avdråtten og krever høyere dyretall for å opprettholde produksjonen. Det er likevel lite troleg dette vil slå ut i 2020, og de fleste vil prøve å fylle kvoten.
Prognose for 2021
Prognosen er beregnet til 1 484 mill. liter, og det vil gi ei kvotefylling på 93,9 %. Med eit avvik på +/- 1 % vil prognosa ligge mellom 1 469 og 1 499 mill. liter.
Forutsetninger
-Bortfall av kvoter etter oppkjøp til staten på 36 mill. liter
-Forholdstall på 1,0
-På grunn av venta høg produksjon høsten 2020 vil starten på 2021 også bli høg.
-Det er ventet at en del kyr som er holdt tilbake fra slakting i 2020 vil gi auka slakting i januar og ved telledato 1. mars.
-Det er forutsatt høg avdrått gjennom vinteren 2021, men at denne vil gå ned høsten 2021.
-Tilpassing til reduserte kvoter vil hovedsaklig skje om høsten, og dette vil forsterke ei skjeiv mjølkekurve.
-Det er forutsatt auka kvotefylling som følge av høg inngang på starten av året, samt at oppkjøp til staten vil føre til at produsenter med leiekvoter får reduserte kvoter og dermed lettere fyller kvotene
-Trass prisstimuli for sommermjølk blir det vanskeleg å unngå nedgang i volum gjennom sommren når volumet skal ned.
-Noen flere insemineringer av kviger i juni-august indikerer at ei omlegging av kalvingstider til mer vårkalving kan vere på gang.
– Signal om forholdstall i 2022 vil kunne påvirke tilpassinga i 2021.
Kilde: Tine prognose
