Kommentar
Russlands invasjon i Ukraina har ført til en totalt ny situasjon ikke bare i Europa men det meste av verden. Dette endrer også situasjonen for norsk jordbruk og jordbrukspolitikk. Nå haster det med å ta grep for å sikre størst mulig produksjon i norsk jordbruk denne sesongen, og spesielt må matkornproduksjonen sikres.
Nå handler det seg om å gjøre seg minst mulig avhengig av Russland. Når det gjelder energi så spiller Norge en stor og avgjørende rolle, det gjør vi ikke når det gjelder mat, men det må være det samme prinsippet som gjelder der også. For hvert tonn vi unngår å kjøpe på verdensmarkedet, bidrar vi til å hjelpe andre land å brødfø sin befolkning.
Situasjonen er nå den at norske bønder er usikre om de har råd til å så og gjødsle som planlagt i våronna som snart er i gang. Men det er enda ikke for seint å sikre matproduksjonen i år. Rapportene fra markedsaktørene sier at vi har nok av både såkorn og gjødsel på lager for å minst opprettholde produksjonen på normalt nivå. Da kan vi ikke komme i den situasjonen at det er økonomien til bonden som begrenser produksjonen, samtidig som Norge tjener flere milliarder ekstra hver dag som følge av høye energipriser.
Statsminister Støre har fått flere brev om situasjone i løpet av vinteren, nå sist fra KIO (Kornbøndenes Interesseorganisasjon), der skriver de blant annet:
“I lys av dette vil vi sende et så sterkt signal til regjeringen som vi kan, om at Dere nå må sikre matproduksjon, og kornproduksjonen spesielt, for det norske folk i året som kommer. Mulighetene for import kan bli svært begrenset og uansett dyrt. Rammebetingelsene for norsk korndyrking slik de er i dag, gjør at våre medlemmer og kollegaer vil og må redusere korndyrkingen og matkorndyrkingen spesielt. Dette kan regjeringen unngå ved å gi klare garantier så raskt som mulig om bedrede rammevilkår for norsk korndyrking.”
Om nødvendig så må Støre be partene i jordbruksforhandlingene sette seg sammen så raskt som mulig for å bli enige om å gi garantier som sikrer norsk matproduksjon denne sesongen. Diskusjonen om tilleggsforhandlinger eller ikke har pågått i to måneder, før krigen brøt ut er det forståelig at det var ulike vuderinger rundt det spørsmålet. Men nå er virkeligheten en helt annen, da må noen skjære igjennom for å få noe til å skje. Det organiserte norske jordbruket må nå vise at de er i stand til å takle en ekstraordinær situasjon.
Det er to ting som peker seg ut som aller viktigst å avklare.
– Kompensasjon for prisstigningen på gjødsel etter 1. oktober.
– Kornprisen for neste sesong, spesielt forholdet mellom matkorn og fôrkorn.
Begge parter må nå være interessert i å raskt sette seg sammen for å finne en løsning. Regjeringen er helt avhengig av at norske bønder nå stimuleres til å opprettholde og om mulig øke planteproduksjonen i år hvis de skal ha en mulighet til å nå målet om økt sjølforsyning. Og jordbruket har vel aldri hatt en bedre forhandlingsposisjon enn akkurat nå.
