Foto: Differ Media/Karoline Finnema
Foto: Differ Media/Karoline Finnema

Krever grønt-løft i jordbruksoppgjøret

23. mars 2022

I sitt innspill til jordbruksforhandlingene ber Gartnerhallen om en kraftfull satsing på norsk frukt og grønt. De ber om en økning i målprisene på 12 prosent, samtidig som øvre prisgrense heves til 30 prosent, for økt fleksibilitet til å ta ut priser i markedet når det er rom for det. De ønsker også en økning i målprisen for potet med 60 øre pr. kg.

Styreleder i Gartnerhallen, Nils Olve Gillund, mener årets jordbruksforhandlinger blir en syretest på den nye regjeringens ambisjoner for norsk grøntproduksjon.
Forventningene blant produsentene er skyhøye, og det haster med å synliggjøre politisk vilje til satsing på grøntnæringa, ifølge Gillund.
– Norsk grøntproduksjon står for en femtedel av verdiskapingen i jordbruket, men mottar bare 3 prosent av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. Årets forhandlinger må anerkjenne det store markedspotensialet i norsk grøntproduksjon. Nødvendige rammevilkår for videre vekst må på plass, sier han.

Jordbruksoppgjøret må gi reell kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet
Den norske grøntnæringa er både markedseksponert og arbeidsintensiv. Derfor har de siste to års pandemi, etterfulgt av ekstrem kostnadsvekst på sentrale innsatsfaktorer som strøm, gass og gjødsel, vært spesielt tøffe for norske grøntprodusenter.

– Skal vi lykkes med å øke norsk grøntproduksjon og sikre rekruttering til næringa framover, må årets oppgjør munne ut i reell kostnadskompensasjon og økt lønnsomhet. Det er imidlertid færre alternativer å spille på i den landbrukspolitiske verktøykassa for grøntsektoren. Derfor ber vi om målprisøkning, økning av øvre prisgrense og økt arealtilskudd, sier Gillund.
Gartnerhallen har foreslått en økning i målprisen på 12 prosent, og 60 øre per kilo for poteter. Videre foreslår de en økning i øvre prisgrense fra 12 prosent til 30 prosent, for økt fleksibilitet til å ta ut priser i markedet når det er rom for det.
Styrelederen viser til at balansert og målrettet bruk av de tilgjengelige virkemidlene er nødvendig for å vokse i takt med markedsutviklingen, og for å sikre produksjon på små og store bruk over hele landet.

Ber om Grønt-løft på 100 millioner kroner over 3 år

I fjorårets jordbruksoppgjør ble de øremerkede IBU-midlene til grøntsektoren fjernet. Det var en stor feil, ifølge Gillund.
– Grøntnæringen står foran store investeringer. Vi må være i stand til å investere i blant annet teknologi for reduserte utslipp og forlenget sesong, tiltak for å bli mer robuste i møte med mer ekstremvær og for å kunne møte økte forventninger til varierte produkter fra forbrukerne, forklarer han.

Han viser til at øremerkede investeringsvirkemidler til grøntsektoren, og en mer fleksibel innretning på midlene, er viktig for å bygge konkurransekraft for norsk grøntsektor på lengre sikt.
– Derfor har vi bedt om en øremerket pott til grøntsektoren på 250 millioner kroner, for å møte behovet i næringa, sier Gillund.

I tillegg har Gartnerhallen bedt om et Grønt-løft på 100 millioner kroner over 3 år, til konkrete prosjekter og tiltak som følger opp anbefalingene fra det bredt sammensatte Grøntutvalget, som leverte sin rapport i 2020.

Ustabilitet danner bakteppet for årets forhandlinger.

Norskandelen for frukt, bær, grønnsaker og poteter samlet sett er i dag på rett over 30 prosent. Dette utgangspunktet bør både faglagene og myndighetene merke seg før forhandlingene, mener Gillund.
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen målfestet at de vil øke norsk selvforsyning. Dette målet står også sentralt i faglagenes prinsipprogrammer. Å satse på norsk grøntproduksjon er en lavthengende frukt på veien mot å gjøre oss mindre avhengige av import, slår han fast.
Dette aktualiseres ytterligere av at matsikkerhet for alvor har kommet på agendaen nasjonalt og internasjonalt de siste ukene.
– De tragiske omstendighetene i Ukraina danner selvsagt er helt spesielt bakteppe for årets forhandlinger. Når konflikt og kriser rammer, ser vi sårbarheten i de store globale matsystemene. Å øke norsk produksjon av varer vi har forutsetninger for å produsere selv er ikke bare viktig av hensyn til norsk matsikkerhet. Det er også riktig ut av solidaritet, og i et bærekraftsperspektiv, avslutter Gillund.

Kilde: Pressemelding fra Gartnerhallen