Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket som ble lagt fram i dag viser at inntektene i jordbruket gikk ned med 23 600 kroner pr. årsverk fra 2018 til 2019. Jordbruksavtalen som ble inngått i 2018 la til grunn at inntektene i skulle øke med 3,5 prosent, men resultatet ble en nedgang på 6,3 prosent.
Disse tallene er basert på såkalte normaliserte regnskaper, det vil si at blant annet endringer i avlinger jevnes ut.
Denne tabellen viser utviklingen fra 2014 til 2019, den viser at inntektene i jordbruket nå er tilbake på nivået fra 2015.
Bekrefter tendensen
– Det er en svak inntektsutvikling, det bekrefter tendensen vi så i fjor, og det er i tillegg en noe sterkere nedgang fra 2018 til 2019. Oppsummert bekrefter dette en veldig dårlig inntektsutvikling fra 2015, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag..
– Vi vil ha en matproduksjon på norske ressurser og sikre fortsatt matsikkerhet framover for samfunnet, noe koronasituasjonen viser viktigheten av. Skal vi lykkes med denne jobben, må bonden ha mulighet til inntektsvekst på linje med resten av samfunnet, sier Bartnes.
– Det er ennå ikke fastsatt om det blir eventuelle jordbruksforhandlinger, og koronasituasjonen vil påvirke forhandlingene, sier Bartnes.
Budsjettnemnda har heller ikke utviklet tall for referansebrukene. Det er dermed ikke grunnlag for å si noe om inntektsutviklingen ut fra verken størrelse, geografi eller produksjon.
– Det betyr at vi ikke får noen ny kunnskap om inntektsutviklingen i produksjoner eller etter geografi og størrelse. Det er viktig for oss å ha den kunnskapen. Vi er opptatt av å sikre et mangfold i jordbruket, og av å sikre inntektsgrunnlag for de ulike produksjonene. Dette er forhold vi fremdeles er opptatt av, sier Bartnes.
Svært alvorlig utvikling
– Dette er en svært alvorlig utvikling! Dette skyldes økte kostnader, og at det ikke har vært mulig å ta ut økte priser på grunn av svakt importvern og overproduksjon. Denne utviklinga må snus, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Reduserte inntekter på mjølk og kjøtt
Her er kommentaren fra lederen i Budsjettnemnda Lars Johan Rustad
Årets grunnlag viser at bonden si inntekt gjekk ned med 6,2 prosent i 2019 samanlikna med 2018, basert på foreløpige rekneskapstal. Rustad utdjupar:
– Rekna per årsverk, fekk den enkelte bonde 23 200 kroner mindre i vederlag til arbeid og eigenkapital i 2019 enn året før. Det gav ei inntekt på 353 800 kroner mot 377 000 kroner i 2018 når ein legg normaliserte tal til grunn.
Blant dei større faktorane som trekkjer resultatet ned, finn vi reduserte inntekter frå mjølk og kjøt som gav 18 000 kroner lågare inntekt per årsverk i 2019 enn i 2018.
Noko av forklaringa er at mjølkekvotane vart sette opp under tørken i 2018 for å sikre industrien tilgang på mjølk som følgje av den dårlege grovfôrsesongen. I 2019 var kvotene og produksjonen igjen lågare, i tillegg til at mjølkeprisen gjekk ned. Redusert kjøtproduksjon og prisnedgang gav nedgang også for kjøt frå 2018 til 2019. Redusert slakting av gris for å betre marknadsbalansen er ein vesentleg del av årsaka.
Også auka realrente trekkjer årsverkinntekta ned i 2019 – med 11 000 kroner. Lågare direkte tilskot, særleg mindre avlingsskadeerstatning, reduserte inntektene med ytterlegare 10 000 kroner per årsverk.
– På plussida ser vi at 2019 var eit betre kornår, i kontrast til 2018, og gav saman med annan planteproduksjon 12 000 kroner høgare årsverkinntekt enn året før.
– I tillegg kjem den årvisse positive effekten av at talet på årsverk i jordbruket stadig går nedover utan at produksjon og inntekter gjer det same. Redusert arbeidsforbruk gav 6 000 kroner per årsverk i auka vederlag i 2019, fortel Rustad.
Ingen anslag for 2020
Normalt legg Budsjettnemnda fram ulike berekningar i treårige seriar basert på reviderte rekneskapstal (to år tilbake), foreløpige rekneskapstal (for fjoråret) og budsjetterte tal for inneverande år.
– På grunn av uvanleg stor usikkerheit knytt til makroøkonomiske data som valuta, rente, prisutvikling og lønn, inneheld ikkje grunnlaget budsjettanslag for 2020. Referansebruksberekningar er heller ikkje utarbeidd, fortel Lars Johan Rustad, avdelingsleiar i NIBIO.
Se alle tallene her
