Hovedinntrykket er økte kostnader i produksjonen. -Om vi liker det eller ikke; slike kostnader vil til slutt havne hos den som skal ha varen. Og spør du meg, så tror jeg det er et stort flertall av den norske befolking som synes det vil være en liten pris å betale, for å trygge den helnorske verdikjeden for mat i krisetider, sier Bjørn-Ole Juul Hansen.
KLF har spurt en fjerdedel av bedriftene om konsekvensene av koronakrisen. 40 bedrifter med 10 milliarder i omsetning og 2700 ansatte har kommet med innspil.
Her er utdrag av et intervju med administrerende direktør i KLF Bjørn- Ole Juul Hansen, du kan lese hele intervjuet her
Halvparten av bedriftene melder tilbake at ubetalte kundefordringer og manglede likviditet er den største frykten frem mot sommeren. Er dette spesielt for vår bransje?
– Vi har en bransje som er kjent for å ha svært lave marginer og meget beskjedne resultat. Den største aktøren opererer med et resultat på under en prosent. Et typisk KLF-medlem har mellom 2-3 prosent på bunnlinja når året er omme, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
Regjeringen har kommet med flere pakker for næringslivet. Viser undersøkelsen at pakkene har truffet bedriftene i kjøttbransjen?
– Den første pakken som handlet om arbeidskraft og nye permitteringsregler traff bra f or kjøtt- og eggbedriftene. Det var svært viktig å få ned kostnaden ved permittering for de som måte det, sier Juul-Hansen.
– For bedrifter som mistet HORECA-salget over natten med stengte kantiner, restauranter og storkjøkken treffer ikke myndighetenes bedrifts-krisepakke så bra. Saken er at siden verdikjeden vår er biologisk, kommer råvarene om vi vil eller ikke. Dyr og egg må håndteres, krise eller ikke.
Noen få bedrifter øker omsetningen, mens de fleste går ned ifølge undersøkelsen. Det er en stor bevegelse i salget, fra HORECA til dagligvare. Juul-Hansen påpeker at forskjellige markeder etterspør helt forskjellige produkter.
– En bedrift som har tilpasset markedsandelen begge markedene, selger kanskje 30 prosent til HORECA, 70 prosent til handelen. Når dette markedet stopper opp, må man permittere selgere og annet personell som trengs til HORECA-håndtering og avvikle denne produksjonen. Samtidig må bedriften øke kapasitet på dagligvare. Det er ikke nødvendigvis de samme folkene som trengs.
– Bedriftene som har en fot i hvert marked, må gi både gi gass og bremse samtidig. De får store tap i en del av virksomheten og økt omsetning i en annen del, men da med et vesentlig høyere kostnadsnivå enn tidligere, sier han.
Maten må bli dyrere
Juul-Hansen stresser at det er et faktum at produksjonen i absolutt alle ledd fram til forbrukeren har blitt dyrere.
– Dette er ikke noe vi bare kan overse eller ønske oss vekk i fra. De økte kostnadene på det som faktisk produseres må hentes inn et sted. Ingen av krisepakkene til regjeringen avhjelper noe av dette. Våre medlemsbedrifter som faktisk MÅ produsere for at forbrukeren skal få mat og dyr ikke lide, har bare blitt påført merkostnader fra regjeringen i denne situasjonen.
Kjøtt- og eggbøndene har de siste ukene opplevd svært høye priser på kraftfor.
– Å forsøke å dytte disse over på oss varemottakere, som allerede har fått egne økte kostnader, stanser seg selv. Slik jeg ser det er eneste løsning i dag at handelen viser stor forståelse og aksept for å dekke de ekstraordinære prisøkningene som bonde og foredlingsledd nå utsettes for, sier Juul-Hansen.
– Om vi liker det eller ikke; slike kostnader vil til slutt havne hos den som skal ha varen. Og spør du meg, så tror jeg det er et stort flertall av den norske befolking som synes det vil være en liten pris å betale, for å trygge den helnorske verdikjeden for mat i krisetider
Kilde: Kjottbransjen.no
