Tirsdag er det stiftelsesmøte i Innlandet Bondelag, som blir det største fylkeslaget i Norges Bondelag med omlag 11 000 medlemmer. Det ligger an til kampvotering om ledervervet mellom sauebonden Kristina Hegge fra Biri og melkeprodusent Elisabeth Gjems fra Rena.
Landbruk24 har utfordret de to kandidatene som i dag er ledere i henholdsvis Oppland og Hedmark til å skrive litt om hva som er deres viktigste prioriteringer i de kommende år.
Hva er viktigst for Innlandet Bondelag i tida framover?
Kristina Hegge:
-Innlandet Bondelag blir en stor og viktig organisasjon for landbruket i Innlandet. Vi representerer Norges største landbruksfylke. Hele 20 % av landets produktive jordbruksareal ligger Innlandet. I tillegg har vi svært mye dyr på utmarksbeite. Nå skal vi bygge lag, bli kjent på kryss og tvers i det nye store fylket. Vi ønsker å vise fram at vi er Matregion nr 1. Vi skal jobbe på Innlandsbondens vegne, vise og fremme mangfoldet. Da må vi jobbe for å styrke lønnsomheten. Innlandsbonden må kunne bruke sine arealressurser, både utmark og innmark, for å utvikle gårdens ressurs videre. Nøkkelpunkt vil være økte investerings- og inntektsmuligheter for både små og store gardsbruk samt en bedre rovdyrforvaltning.
Elisabeth Gjems:
-Det er viktig å «bygge laget» og bli godt kjent på tvers av de gamle fylkesgrensene. I første omgang gjelder det å få en god start i det nye styret, og så å komme ut i lokallaga for å bli kjent der en ikke er så kjent fra før. Vi har startet med prosjektet #Innlandsbonden, der åtte bønder fra hver region i Innlandsriket med ulike produksjoner har blitt presentert. Det bygger en stolthet over hva vi er og hva vi gjør. Innlandet er jo Matregion nummer 1 – Norges største jordbruksregion målt i verdiskaping. Etter årsmøtet har vi planlagt en vervestafett der stafettpinnen blir kasta mellom lokallag på hver side av den gamle fylkesgrensa, og satser på mye humor og å bygge gode relasjoner.
Utover det mer organisatoriske, er det viktig å holde trykket oppe i viktige saker for Innlandsbonden. Inntjening og adgang til vårt eget matmarked er helt sentralt. Vi er nødt til å få myndigheter og befolkning til å forstå at det er et voldsomt misforhold mellom inntjeningen hos oss råvareprodusenter og matprisene ut til forbruker. Landbruket har en sterk produktivitets- og effektivitetsøkning, men det merkes ikke hos den enkelte bonde. Altfor mange har negativt driftsresultat fra gårdsdrifta, og holder økonomien sin gående gjennom inntekter fra arbeid ved siden av gården. I stedet er det sterke dagligvarekjeder som får stadig større gevinst ut av verdiskapingen som bonden står for.
Videre skal vi gjøre et godt klimaarbeid som viser at landbruket tar ansvar for å fylle sin del av forpliktelsen overfor Regjeringen/Parisavtalen uten å kutte på norsk matproduksjon. Dessuten satses det stort på bioøkonomi i det nye fylket vårt, og her har Bondelaget en sentral rolle i å vise potensialet i verdiskaping rundt jordbruket og bidra til at det skapes nye arbeidsplasser og at verdiskapingen øker. Rovviltproblematikken er dessverre stadig aktuell. Her blir det viktig å følge opp rovviltnemndas vedtak om felling av ulveflokker innafor ulvesona, i tillegg til den utidige utvidelsen av ulvesona for å ta vare på såkalt genetisk viktig ulv. På toppen av rovdyrproblemene er vi nå altså redd for å få etablering av villsvin i de samme områdene.
Hva er viktigst for Norges Bondelag i tida framover?
Elisabeth Gjems:
-Det er ingen stor forskjell på hva som er viktig i Innlandet og hva som er viktig for Norges Bondelag. Siden jeg ikke allerede har nevnt det, er Brexit-forhandlingene og dagligvaremeldinga helt sentrale saker så langt. Dessverre er det slik at det fleste «seire» vi har feiret under Ernas styre har bestått i å slå tilbake forslag som undergraver landbruket og muligheten for å drive produksjon over hele landet. Men det er viktig å få de seirene!
Årets jordbruksoppgjør blir veldig viktig. Det er mye penger i verdikjeden mat, men vi ser jo at det er dagligvarekjedene som stikker av med gevinsten. Vi ønsker en større del av kaka, og det er ikke riktig at produsentene skal finne seg i at vi får en så liten andel av matvarenes utsalgspris. Det er ingen tvil om at lav inntjening i forhold til kostnadsnivået og lite fritid sliter på mange bønder. Så blir det viktig å stille med et sterkt lag opp mot Stortingsvalget. Det er ikke tvil om at det vil bli behov for å bruke utestemme framover
Kristina Hegge:
-Styrke lønnsomheten. Det må være hovedprioritet. Vi skal jobbe med klima ,markedsmuligheter, kanaliseringspolitikk, investeringsvirkemidler og rovdyrpolitikk. Men helt overordna er lønnsomhet.
Hva er den største forskjellen mellom de to tidligere fylkeslagene Hedmark og Oppland?
Kristina Hegge:
-Vi har større forskjeller på langs enn på tvers. Derfor må vi jobbe for å dra nytta av hverandres erfaringer i feks Fjellregionen. De forskjellige fylkeslagene har hatt litt forskjellig arbeidsform. Men nå det siste året har vi jobbet mye sammen, så vi prøver å dra nytte av det beste i hverandres arbeidsformer. Det blir flere ansatte å spille på som har sine spesialfelt.
Elisabeth Gjems:
-Det er i grunnen flere likheter enn det er ulikheter, og vi har samarbeidet tett og godt i lang tid. Vi er like i det at vi har fjell- skogs- og flatbygder i begge fylker, og med unntak av kyststripe er vi et Norge i miniatyr. Den største forskjellen er kanskje svenskegrensa – som gjør at Hedmark får kontinuerlig påfyll av nye arter – bjørn og ulv, og nå også villsvin. Ulvesona er jo også særegen for Hedmark, men rovdyrproblematikken er høyst aktuell i Oppland også.
I disse dager er det vel også naturlig å spørre om hva du gjør hvis du taper valget, er det aktuelt å bli nestleder?
Elisabeth Gjems:
-Jeg har valgt å si nei til å stille som nestleder dersom jeg ikke blir valgt som leder. Dette er utfra en helhetlig vurdering av hva som føles ryddig og praktisk for meg. Jeg har blitt spurt om å stille som leder for Innlandet Bondelag, og ønsket å jobbe fram mot det med full tyngde og fokus.
Kristina Hegge:
-Jeg har vært klar på det hele vegen til valgkomiteen at jeg ønsker å stille meg til disposisjon til det valgkomitéen og årsmøtet ønsker at jeg skal gjøre. Bondelaget er viktig for meg og jeg mener at jeg har noe å bidra med fortsatt framover. Jeg har vært med på hele sammenslåingsprosessen helt fra de første samtalen til i dag. Selvfølgelig ønsker jeg å dra det i land, helst som fylkesleder. Blir det ikke slik stiller jeg opp som nestleder.
