Kommentar:
Etter åtte år der jordbrukets har vært opptatt av organisert forsvarspill, er det nå tid for å omstille seg til kreativt angrepsspill. Sjøl om det ikke er klart hvordan den nye regjeringen blir sammensatt, er det et stort flertall for de partiene som ønsker økte inntekter og økt sjølforsyningsgrad i jordbruket. Det gir store muligheter for å gå i angrep, uten å være livredd for hva man kan miste.
Det er åtte år siden Erna Solberg overtok regjeringsansvaret, og sjokkerte jordbruket med å utnevne Sylvi Listhaug som landbruks- og matminister. Siden den gang har det meste handlet om å forsvare det man hadde for jordbrukets organisasjoner, det ble litt lettere de siste fire årene med KrF på vippen. Hvor vellykket denne strategien har vært er det ulike meninger om, men det er uansett historie.
Nå gjelder det å se framover, å utnytte alle muligheter for at de neste fire årene blir et stort løft for jordbruket i hele landet. Og det er ingen tvil om at behovet for et løft er enormt. Årets #Bondeopprør har vist oss at det for mange matprodusenter er et spørsmål om nå eller aldri! Hvis ikke forventningene innfris nå, vil det få svært dramatiske konsekvenser for norsk matproduksjon.
Nøkkelen til det aller meste er å øke inntektsnivået i jordbruket, og for å klare det må man være villig til å bruke alle tilgjengelige virkemidler. Da Landbruk24 møtte Jonas Gahr Støre i starten av valgkampen, var han klar på at han raskt etter valget i samarbeid med organisasjonene vil lage et veikart for å finne ut hvordan man skal tette inntektsgapet. Den sjansen må jordbruket benytte godt, for å bidra til at målet på det kartet er inntektmuligheter på linje med andre grupper, senest i 2026.
Det er her det kreves en rask omstilling også i jordbrukets organisasjoner. Inntektsutjamning kan ikke gjennomføres bare ved å bevilge X antall milliarder i økte overføringer over statsbudsjettet til eksisterende ordninger. Man må være offensiv og kreativ, og være villig til å ta i bruk alle virkemidler for å nå målet. Det kan man gjøre, trygg på at et stort flertall i Stortinget har vilje til å støtte jordbruket, om evnen er der vil tiden vise.
Noe av det første som bør skje er at den nye regjeringen endrer tollsatsene fra kronetoll til prosenttoll på viktige varer for norsk jordbruk. Da får Nortura et stort ansvar ved å benytte den muligheten til å ta ut økte priser som kommer rett inn på bunnlinja til bonden. Samtidig har et samla jordbruk, og spesielt Omsetningsrådet et ansvar for å unngå overproduksjon. Her må vi kunne regne med at det politiske handlingsrommet nå er relativt stort. Utfordringen kan bli å overbevise husdyrbøndene og deres organisasjoner om at alle tjener på et balansert marked.
For melk er det ikke like mye å hente på bedre tollvern, men hvis man ser på marginene i meieriindustrien så er det ingen tvil om at det er mulig å øke produsentprisen for melk. Det er umulig å se for seg at melkeprodusentene kan oppnå inntekt på linje med andre grupper uten at melkeprisen økes. Om det skulle føre til en liten reduksjon i volum har man der verktøyet for å regulere produksjonen i kvoteordningen. I tillegg har en utfordringene med ombygging til løsdrift, her kan det se ut som om det er politisk vilje til å bidra med øremerkede investeringsmidler. Å sikre økonomien i ombygging/nybygging av fjøs under 3o melkekyr kan ikke løses bare med økt melkepris.
De partiene som nå har et stort flertall har forpliktet seg til å øke sjølforsyningsgraden til minst 50 prosent innen 2026. Det er for å si det forsiktig et meget ambisiøst mål. Kornproduksjon blir nøkkelen til å lykkes og spesielt er norskandelen for matkornet avgjørende. Været kan man ikke gjøre noe med, men en stimulans til økt matkorndyrking gjør sjansen for å lykkes større. Det er også rom for en stor økning i produksjon av frukt og grønt, her er også tollvernet helt avgjørende. Men det er også grunn til å se om det er mulig å gjøre det lettere for nye produsenter å komme inn i markedet. Pr. i dag er grøntnæringa lukket og kjedestyrt.
Dette var bare en noen eksempler på hva som kan gjøres for å løfte jordbruksinntektene, hovedpoenget er at her må jordbruket legge fram løsninger som gjør det enkelt for Støre og hans samarbeidspartnere å lage veikartet fram til inntektsutjevning. Det er ikke nødvendig å vente på ekspertutvalget som skal gå igjennom grunnlagsmaterialet, inntektsgapet med dagens tall er på ca. 170 000 kroner pr. årsverk, så det er nok å ta tak i fram til nye tall foreligger.
