Næringskomiteen spiser kake utenfor Stortinget
Bildet er tatt ved en annen anledning. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Inntektsmålet skal realiseres, fastslår næringskomiteen.

12. juni 2018

I innstillingen om jordbruksoppgjøret som ble lagt fram seint i går kveld er Stortingets næringskomite tydelig på at målet om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper står fast, sjøl om årets oppgjør ikke bidrar til det. Komiteen er også «spesielt tilfredse med at partene styrket verktøykassen for markedsbalansering, og anser det som avgjørende å sikre en velfungerende markedsregulering som pilar i norsk landbrukspolitikk».
Du kan lese hele innstillingen her 

Her er hva de ulike partiene skriver om inntekt i jordbruket.:
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
, registrerer at den svake inntektsutviklingen fra 2016–2017 i stor grad skyldes en stor kostnadsøkning og inntektssvikt pga. markedsubalanse. Flertallet viser til at handlingsrommet for en særnorsk prisutvikling på jordbruksprodukter er sterkt redusert etter 15 år med høye prisuttak i Jordbruksoppgjørene. Flertallet legger stor vekt på at det nye inntektsmålet skal realiseres, og erkjenner at det vil kreve en offensiv tilnærming til alle elementene i jordbrukets inntektsdannelse: Markedsinntekter, kostnader og budsjettstøtte. Inntekts- og særlig kostnadsnivået varierer mye mellom bruk med samme produksjon og samme omfang. Flertallet mener det er nødvendig at regjeringen og Jordbrukets Avtaleparter vurderer hva som kan gjøres for å redusere kostnadene i norsk jordbruk innenfor rammen av dagens landbrukspolitikk. Flertallet understreker at virkemidlene i landbrukspolitikken må stimulere til en fornuftig ressursbruk og et bærekraftig kostnadsnivå

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det ble inngått en avtale som vil gi en inntektsutvikling på 11 700 kroner per årsverk. Dette er mindre enn for andre grupper, og den inngåtte avtalen vil således øke inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke bidro til at det ble en avtale som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Disse medlemmer mener regjeringen burde sørget for en kronemessig lik utvikling i årets oppgjør

Komiteen er spesielt tilfredse med at partene styrket verktøykassen for markedsbalansering, og anser det som avgjørende å sikre en velfungerende markedsregulering som pilar i norsk landbrukspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at årets avtale styrker inntektene mest for de produksjonene det er markedsmuligheter for. Flertallet viser til at forutsetningen for inntektsmålet er et marked i balanse og at produsentene har det økonomiske ansvaret for markedsbalansen og for markedsreguleringstiltak. Inntektssvikt på grunn av markedsubalanse kan medføre at inntektsutviklingen i jordbruket blir kronemessig svakere enn for andre grupper, uten at det er i strid med inntektsmålet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker at jordbrukets økonomiske ansvar forutsetter at de har tilgang til nødvendige verktøy for markedsbalansering. Dette flertalletmerker seg at både Budsjettnemnda og partene i oppgjøret har vurdert størrelsen på jordbrukets økonomiske ansvar for markedsubalansen. Dette flertallet viser til avtalens konklusjon på dette punktet, og mener at en ved utarbeidelse av Grunnlagsmaterialet bør fornye metodikken for beregning av pristap knyttet til markedsubalanse, særlig for produkter som ikke har målpris.