Det store usikkerhetsmomentet i årets jordbruksavtale er melkeproduksjon. Vi kan nå slå fast at både salg, kjøp og leie av melkekvoter fortsetter som før, for kvoteåret 2020. Innen første 1.oktober 2019 skal det etableres et samlet opplegg for nedskalering av melkeproduksjon i 2021 og framover, det skal skje ved bruk av forholdstall på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften
Det betyr at for kvoteåret 2020 vil reduksjonen skje med at den statlige andelen på 20 % av solgt kvote pr 1. august i år, ikke blir solgt ut igjen. I fjor utgjorde det 6 millioner liter. Eventuelt ytterligere behov for reduksjon vil skje gjennom bruk av forholdstall. Hvor stor reduksjon som er nødvendig i 2020 er ennå uklart. Jarlsbergost som skal motta eksportstøtte fra prisutjevningsordningen må være produsert før 1. juli 2020, og absolutt siste dato for eksport er 31.12. 2020. Tine antydet i sitt innspill til kvotedrøftingene at det er mulig å produsere mer ost for eksport i første halvår 2020 enn normalt.
Det er først i 2021 at virkningen av bortfallet av osteeksporten slår inn for fullt. De siste årene har omlag 100 millioner liter melk blitt brukt til eksport, det utgjør omtrent 7 prosent av dagens produksjon. Det er denne utfordringen partene i jordbruksoppgjøret har avtalt at de skal komme med en samlet løsning på innen 1 oktober i år.
I forkant av årets jordbruksforhandlinger kom Tine med et forslag om å kreve at den statlige andelen av kvotesalget skulle økes fra 20 til 70 prosent, og at dette skulle trekkes inn. Dette ble ikke fulgt opp av jordbruket i årets krav. I jordbrukets krav ble det foreslått at 20 prosent av kvoten skulle selges til staten ved inngåelse av nye kontrakter om bortdisponerig av kvote (utleie eller endring i samdrift). Det skapte betydelige reaksjoner fra en del medlemmer i begge faglag. Og alt tyder på at det forslaget ikke blir en del av det samlede opplegget som skal legges fram innen 1. oktober.
Da gjenstår det to muligheter, det er bruk av forholdstall og ekstraordinært oppkjøp av kvoter. Det er vanskelig å se for seg hvordan et ekstraordinært kvotekjøp skal foregå. I sluttprotokollen står det bare at partene er enige om at oppkjøp av melkekvoter skal finansieres med omsetningsavgift, og at regionenes andel av grunnkvote videreføres omlag på dagens nivå. Bruk av forholdstall er i alle fall en enkel måte å foreta en reduksjon på, hvis hele bortfallet av eksport skal tas med forholdstall vil det bety et forholdstall på 0,93. I tillegg er det selvfølgelig helt avgjørende hvordan salget av melkeprodukter i Norge utvikler seg.
